Fagbrev til ingen nytte? Si din mening!

Denne lederartikkelen er hentet fra Renholdsnytt nummer 03 2010.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

Legg inn dine kommentarer under saken!

I mange år har en samlet renholdsbransje pekt på hvor viktig det er at renholdere tar fagbrev. Argumentene er mange. Moderne renhold er vedlikeholdsarbeid som stiller krav til kunnskap om kjemi, hygiene, bygningsmaterialer, teknisk utstyr, renholdsnormer og mye annet. Et fagbrev skal være et kvalitetsbevis, og skal gi et viktig signal til brukere av renholdstjenester: Det er ikke ei vaskekjerring som stresser innom for å vaske fra A til Å. Det er en renholdsoperatør som kan faget sitt.

Fagbrev er også viktig med tanke på å styrke renholderens yrkesstolthet. Fortsatt er det mange renholdere som ser det som et nederlag dersom barna velger å gå i mor eller fars fotspor. Det lover ikke bra.

Renholdsfaget er et viktig og samfunnsnyttig yrke. Alle vet at når renholderne streiker, blir konsekvensene store. Renhold er ikke bare et spørsmål om hygiene og trivsel, det er også en forvaltning av eksisterende bygningsmasse. Ja, faktisk er det den aller viktigste vedlikeholdskostnaden på norske bygg.

Spørsmålet er om dagens fagbrev er i samsvar med forventningene som ble stilt da ordningen kom på slutten av forrige århundre. Dessverre er det mye som tyder på at svaret er nei. Vi har ikke glemt renholderne som med entusiasme og iver har brukt tid og krefter på å kjempe seg igjennom disse studiene, og blitt belønnet med en tier eller to i ekstra timelønn.

Spørsmålet er om dette er nok. Mange renholdsoperatører opplever at alt er som før etter at fagbrevet er i boks. De vasker fortsatt etter alle kunstens regler slik at kontorgulvene mange ganger er like glatte som et fortau i begynnelsen av april, og verken arbeidsgivere eller brukere benytter seg av renholdsoperatørens kompetanse.

På toppen av det hele registrerer vi at det fra landsdel til landsdel og fra distrikt til distrikt er stor uenighet om hvilke krav som skal stilles til fagbrev. I Østfold opplevde kursdeltakere stryk fra en sensor. De klagde, fikk ny sensor og toppkarakter på samme besvarelse.

I Renholdsnytt nr. 2/2009 kunne vi fortelle at det hadde brutt ut full krig i prøvenemnda for renholdsoperatørfaget i Hordaland. Tre sensorer trakk seg fordi de mente det var blitt for enkelt å ta fagbrev. Vi hadde forventet en heftig debatt rundt disse spørsmålene, men debatten har uteblitt. Det er ikke bra.

Fagbrev har vært og er et løft for renholdsbransjen, men målet skal ikke være at flest mulig kan smykke seg med en ny tittel. Det skal være et bevis på at det er en yrkesutøver som virkelig kan jobben sin.

Arbeidsgivere og renholdsbedrifter må kjenne sin besøkelsestid. De må bli flinkere til å benytte seg av renholdernes nye kunnskaper. Først da blir fagbrevet det nyttige verktøyet det skal og bør være.

Derfor må renholdsbransjen snarest mulig våge å ta en debatt om dagens fagbrev.