Det er det kanadiske selskapet Avidbots Corp. som har laget rapporten. De produserer en av robotene på markedet i dag (Avidbots NEO), og de fire FM-lederne forteller om sine erfaringer ved å ta i bruk selskapets robot. Likevel kan rapporten betraktes som nøytral. Her er noen hovedpunkter fra rapporten:
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
De fire FM-lederne kom fra ulike bransjer, henholdsvis eiendomsmekling (kjøpesentere og eiendomsutvikling), produksjon av fasilitetstjenester, et universitet, samt kantinedrift. Alle med omsetning i milliardklassen.
Forsiden til Avidbots' rapport «Deploying Automated Floor Cleaning Robots in Facilities Management»
Hvorfor begynne med roboter?
I USA og Canada koster en renholder årlig USD 35 000 - 45 000. De fire FM-lederne erfarer at det er en utfordring både å få tak i ansatte og å beholde dem. 12-15 prosent dukker ikke opp hver dag. Gang så opp dette med millioner av kvadratmeter som skal rengjøres.
Én av de fire aktørene ekspanderte jevnlig og fikk oppført minst ett nytt næringsbygg i året. Samtidig forventet markedet at de produserte mer for like mye penger. Automatisering av byggdriften har så langt utgjort en stor forskjell.
De fire som ble intervjuet, mente at den aller største utfordringen ved å ta i bruk roboter, er å overbevise ansatte om at robotene ikke vil ta jobbene fra dem.
Sikkerhet var også et tema som opptok de som vurderte å ta i bruk roboter. Er de trygge? Vil de klare å kjøre hele dagen? Vil de falle ned trapper eller gjøre uforutsigbare ting?
Utfordringer ved å ta i bruk en gulvvaskerobot
Den første utfordringen er å lære roboten hvor den skal kjøre. Skal du velge den samme stien som mennesker har fulgt i tjue år, eller se du etter andre veier roboten kan følge?
Den neste utfordringen er at hvis et menneske hele tiden må føre oppsyn med hvor roboten kjører, får du dårlig avkastning på investeringen. Du må tenke gjennom hva mennesket kan rengjøre mens roboten holder på med sitt. Opplæring er viktig. Kanskje må du også endre på arbeidsmetoder og tidsplaner.
Det kan være utfordrende å få folk til å endre på hvordan de alltid har gjort ting. Regn med at det tar litt tid å få renholderen til å bli vant med ny arbeidsmetodikk.
På universitetet, som også underviste i ingeniørfag, ble roboten tatt i mot med interesse av både forelesere og studenter. I starten var det en utfordring at kreti og pleti stilte seg i veien for å teste de selvkjørende egenskapene, men etter hvert aksepterte de roboten som en del av «inventaret».
Gir dokumentasjon
En fordel er at du vet hva som er gjort etter at roboten har kjørt. Hvis det rengjøres manuelt (eller med tradisjonell maskin) kan du alltids si at renholderen har vært der. Men hvis du ikke er på stedet selv, kan du aldri være helt sikker på hva renholderen har utført.
Med en robot kan du få dokumentasjon på det som ble gjort og også det som ikke ble gjort, for hvert sekund, når som helst på døgnet.
Gir fleksibilitet
Renhold har tradisjonelt vært betraktet som litt low-tech. Vi bemanner statisk, ut fra en antakelse om arbeidsoppgavenes størrelse.
Men ved å ta i bruk data, som roboter, sensorer og automatisering, kan vi bemanne mer dynamisk og plassere menneskene der behovene virkelig er.
Utfordringer
I oppstarten måtte det foretas valg på hvor roboten skulle kjøre. Det kan være en utfordring å forstå og tilpasse robotens oppgaver slik at de passer inn i den øvrige driften.
Men med god planlegging, legger du et godt grunnlag for å unngå problemer. I dag finnes det mange roboter på markedet, og de fire som ble intervjuet, landet altså på roboten fra Avidbots. De brukte på forhånd tid på å kommunisere med renholderne, brukerne og andre berørte, også idet selve roboten ble utplassert, og erfarte at alle omfavnet konseptet med robotdrift.
Både motstand og medvind
Byggdrifterne innenfor eiendomsutvikling møtte rett nok litt motstand fra rengjøringsbyråene de benyttet, fordi byråene vegret seg mot å endre sin forretningsmodell, som jo var basert på arbeidsintensive metoder. Det å skulle endre en metode som gir arbeid til mange, særlig der fagforeningene står sterkt, ga litt friksjon. Det overrasket likevel byggdrifteren litt, fordi byråene over lang tid hadde utbasunert hvor innovative og fremoverlente de var.
Personen som leverte FM-tjenester ble på sin side overrasket over hvor god mottakelse roboten fikk hos sine ansatte. Dette omfattet renholdere i førstelinjen, deres ledere og kvalitetskontrollører. Alt disse ønsket, var å utføre gode tjenester overfor kunden, og så robotiseringen som en mulighet til å gjøre dette enda bedre. Derfor var alle ivrige etter å ta i bruk den nye teknologien.
