Du er her

Hvem er best på integrering?

Hvilket av de tre landene Norge, Sverige og Danmark integrerer sine flyktninger best på arbeids­markedet?
Av Trond Erik Hillestad
Publisert 10.05.2019 06:38

Svaret varierer avhengig av hvor lang tid etter flyktningenes ankomst man måler.

I Danmark kommer flyktningene raskest ut i jobb, men på lengre sikt får flere jobb i Sverige enn i Danmark. Norge er klart best på å integrere kvinnelige flyktninger. Det er organet Arbeidsliv i Norden som melder om den nye forskningen.

Sammenligner tre land

De fire forskerne som står bak en ny rapport om hvordan de skandinaviske landene integrerer sine flyktninger har gjort noe som både er vanskelig og unikt – å sammen­ligne hvordan tre land lykkes med sitt integrerings­arbeid og hvordan dette henger sammen med den politikken som føres.

– Når jeg skrev min doktograds­avhandling om flyktninger så jeg hvor få studier som er gjort der man sammen­lignet flyktninge­politikken på tvers av ulike land, sier Vilde Hernes på Institutt for Stats­vitenskap.

Årsaken er at det er så mye som kan være forskjellig. Sammen med Jacob Arendt fra Rockwool Fondets forsknings­enhet, Pernilla Anderson Joona fra Stockholms universitet og Kristian Tronstad fra OsloMet, har de fokusert på tre av forskjellene.

Lykkes best med menn

Det viser seg at alle de tre landene lykkes dårligere med kvinnelige flyktninger enn menn. Men Norge er klart best, både på kort og lang sikt. Norge er også bedre på mannlige innvandrere, men her er forskjellen mindre mellom landene. Sverige passerer Danmark mot slutten av den åtte år lange perioden 2008-2016.

– Sverige har flere flyktninger over 35 år, mens det i Norge er færre flyktninger som gifter seg enn i de to andre landene. Norge har også flest konvensjons­flyktninger og en større andel av flyktningene kommer fra Eritrea. Men hvilke land flyktningene kommer fra, varierer over tid, sammen­fatter Jacob Arendt.

Språkopplæring

I de tre landene deltar 92-96 prosent av flyktningene i språk­opplæring, så forskjellene er små mellom landene. En stor forskjell er imidlertid hvor stor andel som deltar i praksis på en arbeids­plass. Hele 73 prosent gjør det i Danmark, mot 23 prosent i Norge.

– Antallet for Sverige er vanskeligere å beregne. Der deltar 87 prosent i arbeidsmarkeds­opplæring. Praksis er en del av denne opplæringen, men hvor stor del, varierer, sier Pernilla Anderson Joona.

Ulikt bosetningsmønster

Størst forskjell mellom Danmark, Norge og Sverige er det i bosetnings­reglene.

– For å forenkle det hele: I Danmark bestemmer staten hvor flyktningene skal bo de tre første årene, i Norge er det kommunene som får det siste ordet og i Sverige bestemmer flyktningene selv hvor de vil bo, sier Kristian Tronstad.

Resultatet er at flere flyktninger bosetter seg i byene i Sverige, 72 prosent. I Danmark og Norge er denne andelen 50 prosent. Men etter at de tre årene har gått, flyttet flere av de danske og norske flyktningene til byene. Lokal arbeids­ledighet ser i liten grad ut til å påvirke beslutningen om å flytte til byene.

Ikke enkelt-tiltak som virker

Avslutningsvis diskuterer forskerne hva landene kan lære av hverandre:

– Ettersom flyktninge­gruppene og politikken er så ulik, finnes det ikke ett enkelt tiltak som kan løfte syssel­settingen i alle landene. Det handler om mange ulike tiltak, rettet mot ulike deler av flyktninge­befolkningen, skriver de fire forskerne.

Dykker man ned i statistikken, ser man f.eks. at Danmark lykkes best med menn i aldersgruppen 20-25 år, Norge med aldrene 26-45 år og Sverige best med aldrene 46-55 år.

Kilde: Unik studie jämför hur Danmark, Norge och Sverige integrerar sina flyktingar, http://www.arbeidslivinorden.org/nyheter/nyheter-2019/article.2019-04-25.7438819455


Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på


Faktaboks

Arbeidsliv i Norden

utgis av Arbeids­forsknings­instituttet i Oslo, på oppdrag fra Nordisk Ministerråd.

http://www.arbeidslivinorden.org