Ellen Nygard gir gode råd om profesjonalisering i heimen. (Foto: Tom Gustavsen, Romerikes Blad)

Kronikk: Råd du ikke bad om

De fleste av oss har opplevd å få råd fra mor om noe vi ikke har bedt om råd på. Der og da kan det provosere.

Publisert

Spesielt når vi innerst inne vet hun har rett, eller vi vet at hun ikke er til å rokke. I årets nyttårstale var vår nye lands­moder ute i samme ærend. Budskapet var: Norge trenger flere barn! Byggene som huser barne­familiene har så langt ikke vært gjenstand for særlige råd. Noen kommer her.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!


Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.


Her kan du melde deg på

Kronikken er skrevet av Ellen Nygard, Universitetslektor på Facility Management-studiet ved OsloMet:

Familie­politikk blir fort veldig personlig. Mange har behov for å ytre seg om det som oppfattes som et råd til fertile om å få flere barn. Det offentlige ordskiftet i kjølvannet av Erna sin nyttårs­tale har ennå ikke lagt seg.

Likestilling og kvinners utdannings­revolusjon er hyppig brukt som forklaring i debatten om de lave fødselstallene i Norge. Eva Grinde, Dagens Næringsliv 22. januar, brakte inn et nytt perspektiv. Der viser hun til forsknings­rapporten «Mellom arbeidsliv og familieliv», sitat: «blant 30-åringene er menn markert mer skeptiske til å få tre eller flere barn, enn kvinner».

I kommentaren viste Grinde til forskere som mener at Norge nå er i likestillings­revolusjonens andre fase og at «det er på tide å dra inn menns holdninger og valg når nedgang i barnefødsler skal diskuteres». Fra likestillings­revolusjonens første fase pekes på at «kvinners inntekt og arbeid ikke reduserer sjansen for at de får barn» og at «den yngre garde i større grad er flasket opp på likestilling og klare forventninger om deltagelse i hjemmet».

Syretesten på likestilling i hjemmet: Klesvasken

«Hvorfor kvinner vasker klær» er under­tittelen på ei bok skrevet av SIFO-forskeren ved OsloMet, Ingunn Grimstad Klepp. Basert på budskap i denne boka mener jeg det er viktig at vi kvinner også kritisk reflekterer over våre holdninger til oppgavene som må gjøres i et hjem. Det vil gagne den pågående debatten. For egen regning: Også metodikken til grunn for husarbeid anno 2019 er modent for kritisk refleksjon.

På tross av ny teknologi som effektiviserer vask og etter­behandling, viser inter­nasjonale studier at tid brukt til håndteringen av tekstilene ikke har gått ned så mye som en kunne anta med bruken av vaske­maskin og tørke­trommel. Årsaken er dels at kravene til hva er rent har økt, men også makt. Hilde Danielsen i Sosiologi i dag (nr 2, 2007) skriver i anmeldelse av boka: «Det handlar om makta som ligg i rutinane. Klesvask er ifølgje fleire under­søkingar eit av dei aller mest kjønnsdelte felta innan husarbeid i Noreg i dag. Menn lager mat, støvsuger, vaskar golv, men klesvasken, den tek kvinnene seg av».

Dobbelt trommel­volum og damp­generator

Skulle jeg bli oppringt fra en «På nattbordet»-journalist, ville jeg definitivt ha trukket fram «Skittentøyets kulturhistorie – Hvorfor kvinner vasker klær» som en av mine favoritt­bøker. Hvorfor? Fordi jeg i ettertid har skjønt at i under­bevisstheten tok jeg budskapet til meg.

Etter at vi renoverte huset ble vaske­rommet likestillings­vennlig. Hos oss kan både far, mor, og ikke minst ungdommen, ta hånd om klesvasken:

Et system med ti plast­bakker, som alle rommer en maskin­fylling, har plass i en hylle. I perioden jeg ga opplæring ble bakkene merket med små skilt med påskriften «Hvitt 60o C», «Kulørt 40o C», «Ull 30o C i ullvogge» osv. Sorteringen av skitten­tøyet skjer i disse fraksjonene. Hvilke plagg som skal i hvilke bakker og hvilket vaske­middel som skal brukes, ble snart taus kunnskap. Installasjonen av to vaske­maskiner har gjort kles­vasken mer effektiv. Det passer bra siden hos oss er normalt lørdagen «laugardagr».

Hos oss finnes ikke noe stryke­jern, selv om forbruket av nystrøkne skjorter er høyt. Hos oss finnes derimot en damp­generator. Med den i hus stryker også far skjorter. Jeg har for lengst innsett at han er raskere enn meg i skjorte­stryking, om enn stell av bunads­skjortene fortsatt er mitt domene.

Smusstoppende sone og en Støvfryd på hjul

I forbindelse med en sak om vår­rengjøring, inviterte jeg likeså godt journalist og fotograf hjem. Intervjuet ble fortatt ved kjøkken­bordet. Men også ved de to oppvask­maskinene på kjøkkenet, på vaske­rommet og ved hoved­inngangsdøren hvor en smusstoppende sone var under planlegging:

Fotskraperist med elefant­børster på utsiden med et fukt­absorberende matte­felt på innsiden er et eksempel på anvendelse i stor­hushold som jeg helhjertet anbefaler alle boliger. Tiltaket under­letter rengjøringen og skåner gulvene.

Fra meg vil du aldri få rådet om å sette en skål grønn­såpe i hjørnet slik at det lukter rent eller å ta et krafttak om våren. Etter min mening skal boligen være ren. Ikke simulert ren. Grunnen er ikke å imponere noen som spontant kommer på besøk. Det er først og fremst for ivareta helsen hos oss som bor i boligen. Vi vil unngå inneklima­sykdom som utløses av partiklene som svever i luften, og hvor noen av oss er mer utsatt enn andre.

Døgnet har 24 timer. I hvert minutt av disse timene avgir vi mennesker 500 000 døde hud­celler selv om vi er i ro. Opptil ti ganger mer om vi er i bevegelse. Tyngdeloven virker og partiklene vil til slutt falle ned på horisontale flater.

Hos oss er det Støvfryd som først og fremst fjerner støvet fra gulvet. En arbeids­villig støvsuger­robot på hjul som er så kjær at den både har fått navn og sin lade­stasjon i stua. I rom der Støvfryd ikke kommer til, og på inventar og innredning, fjernes støv, hår og lo og annen tilsmusningen med det samme utstyret som proffene bruker. Hvorfor? Det sparer tid og gir et bedre resultat.

Et driftsvennlig hjem gir tid til overs

Tidsklemma er et ord som har fått fotfeste i norsk dagligtale. Ofte brukes det i samme åndedrag med det faktum at døgnet bare har 24 timer. Jeg har aldri likt ordet. Jeg synes det hauser opp gjøremål som er daglig­dagse i et liv. Det handler prioritering av gjøremål i løpet av tiden til rådighet.

Å gjøre rent er som trening. Det er best etterpå. I likhet med trening vil en langvarig unna­sluntring med renholdet prege oss mennesker negativt.

I stor­hushold hvor Facility Management tas på alvor, prosjekteres bygg på en slik måte at renholdet kan utføres kostnads­effektivt og ergonomisk og gi brukerne i bygget et hygienisk forsvarlig miljø og et godt inneklima.

I idretten er det akseptert å lytte til råd fra proffene. Det samme mener jeg om gjøremål i hjemmet. Det vil frigjøre tid i familien.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

Powered by Labrador CMS