Du er her

Leserinnlegg: Frekt og ansvars­fraskrivende å skyve unge og funksjons­hemmede foran seg

Arbeids­ministeren og regjeringen skyver unge og funksjons­hemmede foran seg når de argumenterer for nye endringer i arbeids­miljø­loven, blant annet åpning for flere midler­tidige ansettelser, skriver Ulf-Terje N. Eliassen, Ungdoms­sekretær i Norsk Arbeids­mands­forbund.
Av Trond Erik Hillestad
Publisert 28.08.2014 11:45

Ulf-Terje N. Eliassen. Foto: Norsk Arbeids­mands­forbund

Med argumentet "Flere må få prøve seg i jobb", mener arbeids­ministeren at dette er en utmerket ide for å få flere i arbeid. Dette er tvert imot et tiltak som vil ha motsatt effekt og føre til flere utrygge arbeids­plasser.

I realiteten vil det altså si at en lettere kan "kvitte" seg med arbeids­takere som arbeids­giver mener ikke gjør en god nok jobb. Men hvorfor heller ikke fokusere på hva arbeids­giver gjør i forkant og under et ansettelses­forhold?

Jeg frykter at dette er et forslag for å imøte­komme de arbeids­givere som ikke orker å ta det ansvaret en er pålagt. I stedet for å ta ansvar og være oppdatert på lovverk, tar en snar­veien om å myke opp det som i dag er et lovbrudd. Det er ikke umulig å si opp ansatte, som enkelte arbeids­givere gir utrykk for, om det var det som er argumentet. Hvis bare arbeids­giver gjør sin plikt, veileder og følger opp under­veis går det stort sett bra. Og dersom en arbeids­taker ikke gjør sin plikt er det fullt mulig å si opp ved­kommende dersom han/hun ikke følger reglementet.

Dette blir heller en hvile­pute og ansvars­fraskrivelse. Som tillitsvalgt har jeg besøkt mange ulike bedrifter og jeg har sett flere eksempler på at det er der det skorter. Enkelte arbeids­givere gjør ikke selv en god nok jobb med sine ansatte før og under arbeids­forholdet.

Loven i dag fungerer helt fint for seriøse bedrifter som tar dette på alvor og ønsker dyktige medarbeidere. Med endringene kan det fort bli et A og B- lag. Unge og funksjons­hemmede som det ofte vises til blir forhånds­dømt og sett på som noen som egentlig ikke duger. Så istedenfor å følge opp arbeids­takere kan de like godt bare la vær å forlenge kontrakten. Dette vil selvfølgelig gå utover de som da har "fått prøve seg", men som ikke blir funnet gode nok. Arbeids­giver kan lene seg tilbake uten dårlig samvittighet for ikke å ha veiledet sin ansatt slik det var ønskelig. Og når disse så skal videre og søke ny jobb vil det stilles spørsmål hos en ny arbeids­giver om hvorfor han/hun ikke har hatt fast jobb tidligere.

Ikke er dette særlig samfunns­økonomisk heller. Jo flere vi har i midlertidige stillinger i samfunnet, desto flere vil være på vent. De verken kan eller tør etablere seg og investere videre for sin egen fremtid. Jeg er også overbevist om at bedrifter som tar sine arbeids­takere seriøst, vet at kontinuitet og trygge arbeids­plasser er det mest økonomiske for en bedrift på sikt. Som nevnt, og som jeg dessverre opplever at en del ikke forstår; Det er fullt mulig med oppsigelser i dag innenfor lovens bestemmelser, både grunnet regel­brudd eller for eksempel ned­bemanninger. Men det er prosessene før og under en eventuell oppsigelse jeg opplever noen arbeids­givere ikke setter seg inn i.

Hvordan arbeids­ministeren får regne­stykket sitt til å gå opp når han tror flere kommer i fast jobb med midler­tidige ansettelser skjønner jeg ikke. Det eneste som fører til flere faste stillinger er flere faste stillinger og dyktige arbeids­givere som gjør jobben sin.

Ulf-Terje N. Eliassen. Foto: Norsk Arbeids­mands­forbund

__________________________________________________________________

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

__________________________________________________________________

"