Du er her

Leserinnlegg: Nordmenn vil ha mer hjelp i hjemmet, men det betyr svart arbeid. Hva gjør vi?

Kvinner jobber stadig mer, og vi nord­menn blir stadig eldre. Kjøp av flere tjenester i hjemmet er en naturlig konse­kvens av disse to sentrale, og ønskede, trendene i Norge.
Av Anonym
Publisert 10.04.2018 09:30

Av Anne Jensen, bransje­direktør Renhold og Anne-Cecilie Kaltenborn, adm.dir., begge i NHO Service og Handel

 

Men markedet er kølsvart. Anslagene over svart renhold i private hjem varierer fra 50 til 80 prosent. Kan seriøse stemmer anbefale å bruke mer tjenester i hjemmet uten å forholde seg til at dette er svart arbeid?

Fire B'er

Bemanne, bestille, betale og beskatte – fire viktige B'er for et lovlig hjemme­renhold. Stadig flere bedrifter etablerer tjenester i hjemme­markedet. Når tjenesten bestilles og betales elektronisk, blir beskatning og oversikt over bemanning lettere å kontrollere. Når du enkelt kan bestille fast renhold i hjemmet eller hoved­rengjøring eller stor­innkjøp via mobil­telefonen, vil mange som tidligere brukte svart arbeids­kraft mene at verden er blitt litt enklere og tryggere enn før. Smart­telefonen gjør en stor forskjell og bidrar til at svart blir hvit. Med et klikk og et sveip har du betalt både lønn, sosiale utgifter og skatt – for en lettelse, endelig, vil mange si!

Det skjer altså en positiv utvikling på deler av dette området. Men det er langt igjen.

Godkjenningsordningen for renholds­bedrifter som ble innført i 2012 og som Arbeids­tilsynet drifter, er blitt evaluert. Det er slått fast at ordningen virker og at ting går i riktig retning for profesjonelt renhold, men at renhold i private hjem ikke blir kontrollert.

#Metoo også her

Dessuten: I disse tider er vi blitt gjort opp­merksom på omfanget av seksuell trakassering i tjeneste­ytende, arbeids­intensive sektorer. Man trenger ikke være oppfinnsom for å skjønne at kvinner med lav utdannelse, kanskje dårlige norsk­kunnskaper og kunnskap om Norge, som jobber i private hjem, uten at det er registrert hvor de er til hvilken tid, er spesielt utsatt.

Vi mener at noe av det viktigste vi kan gjøre for de som står mest laglig til for trakassering er å sørge for at hjemme­renhold kommer inn i den profesjonelle renholds­bransjen. Kun på den måten vil de som jobber der får nyte godt av det som er bygget opp av seriøst arbeidsliv over lang tid.

Vi snakker her om allmen­gjorte satser, godkjennings­ordning for bedrifter, registrering av arbeidssted og -tid, samt vanlige rettigheter til sykelønn og pensjon som man kun opp­arbeider seg i det synlige arbeidslivet.

Sverige får det til

Hva kan være løsningen? Vi ser at våre nabo­land Sverige og Finland har tatt grep for å få ned svart arbeid i hjemmet, ved å innføre et fradrag i skatten. Dermed lønner det seg å betale hvitt. Ordningen har gitt økt skatte­inngang, samtidig som mye av dette markedet er kommet inn i ordnede forhold og gitt grunnlag for flere gründere i denne bransjen. Flere partier ønsker ordningen i Norge, og de gode erfaringene fra våre naboland, bør få flere til å se på om ikke ordningen også bør innføres i Norge.

Ifølge det svenske «Konjunkturinstitutet» ville ordningen lønne seg når antallet som gikk fra svart til hvitt arbeid oversteg 10 000. Det har det for lengst gjort. Danske og finske myndigheter har konkludert med at de samfunns­økonomiske effektene er positive. Nye jobber skapes, svart blir hvitt, man får flere skatte­betalere og arbeids­takere får sosiale rettigheter. Ordningen har dessuten endret svenskenes skatte­moral, ifølge Katarina Nordblom, samfunns­økonom ved Göteborgs Universitet. I 2006 svarte 17 prosent av svenskene at det var helt galt å kjøpe svarte tjenester. I 2012 svarte 47 prosent det samme.

Bevisste forbrukere av tjenester

Det er en trend i hele forbruker­markedet at den enkelte ønsker å bruke sin innkjøps­makt til å påvirke og ta ansvar. Klesmerker som heter «Conscious», FairTrade kaffe, miljø­vennlige produkter og andre former for sosialt ansvar er blitt naturlig når vi kjøper inne varer. Tilsvarende må nå komme på tjenester i hjemmet: Hvis vi vil ha et land hvor man kan leve av lønna si, må vi betale en lønn det går an å leve av, skatte av, pensjoneres fra.


Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på