Du er her

Smarte tiltak mot legionella

Sommeren står for døra og mange bygg vil stå mer eller mindre ubrukt over flere ferieuker. Det skaper ideelle vekst­betingelser for legionella­bakterier.
Av Anonym
Publisert 26.06.2019 10:35

Ubrukte bygg skaper ideelle vekstbetingelser for legionella­bakterier i det interne kaldt- og varmt­vannsnettet og gir dermed økt risiko for at noen blir syke etter sommer­ferien

Denne teksten er skrevet av fagansvarlig, Dr. scient. Hanne Therese Skiri i Apurgo AS:

 

Spørsmålet er om du som eier, forvalter eller drifter av bygg har egnede tiltak for å forebygge Legionella eller om de tiltak som gjøres bare er sløsing av tid, vann og energi?

Denne uttalelsen vil kanskje provosere noen, men realiteten er ofte at VVS-anlegget enten ikke er tilrette­lagt for å få gode resultat, eller at mange oppgaver ikke utføres godt nok til å oppnå ønsket resultat.

Folkehelse­instituttet setter krav om rengjøring og desinfeksjon

Folkehelse­instituttet skriver i sin Legionella-veileder (Vannrapport 123, kapittel 4.4.2, samt kapittel 7.6.2) at:

«Alle anlegg som er funnet å kunne spre legionella­smitte må minst rengjøres og desinfiseres under følgende omstendigheter:

  • Umiddelbart før anlegget settes i drift første gang

  • Dersom anlegget har vært ute av bruk i mer enn en måned

  • Dersom rutine­messig tilsyn og analyser viser at det er nødvendig

  • Dersom anlegget eller deler av det har vært gjenstand for vesentlige endringer, eller har blitt åpnet for vedlikeholds­formål på en slik måte at legioneller har kunnet blitt tilført anlegget

  • Under eller etter utbrudd eller mistanke om utbrudd av legionellose (NB! Men først etter grundig prøvetaking)»

Dette er en av få steder i veilederen at ordet «må» brukes, men likevel er dette et av de punktene som i svært liten grad gjennom­føres tilfreds­stillende. Realiteten er at mange enten ikke følger dette kravet, eller at utførelsen er for dårlig, slik at man ikke oppnår ønsket effekt.

Mange gjør tiltak – men virker de etter hensikten?

Vannrapport 123 anbefaler i kapittel 6.2 at «anlegget bør rengjøres før desinfeksjon for å hindre at belegg (biofilm) i ledninger, tanker og på øvrige flater reduserer effekten av desinfeksjonen.»

Videre står det at «Desinfeksjon kan utføres ved bruk av kjemiske desinfeksjons­midler eller sjokk­oppvarming. Det er av grunn­leggende betydning at alle deler av anlegget behandles, ikke bare de partier som er lett tilgjengelige».

– Tenk på hva du gjør med bilen, sier Skiri: du vasker den før polering.

Når det gjelder interne vann­fordelings­nett er dessverre erfaringen at de fleste går rett på «finishen» med desinfeksjon, og i tillegg med for dårlig kvalitet i utførelsen.

Hettvanns­spyling – sløsing av vann, energi og tid?

Flere har rutiner for hettvanns­spyling av anlegg, f.eks. før skolestart i august. Men – det store spørsmålet er hvorvidt dette faktisk har noen hensikt, eller om det bare er sløsing av vann, energi og drifts­personellets tid.

I praksis er det flere faktorer som gjør at det er vanskelig å lykkes med hettvanns­spyling:

  • Rørene rengjøres ikke på forhånd. Dermed er biofilm fortsatt til stede etter utført tiltak. Dette slimlaget har utrolig god isolasjons­evne og de fleste bakteriene overleve derfor varme­behandlingen.

  • Varmtvanns­anlegget har ofte ikke kapasitet nok til å levere 70-80 °C til hele rørnettet i løpet av én spyleprosess. Dermed ender man opp med enten å gjennom­spyle med for lave temperaturer – eller at prosessen må gjentas over flere dager.

  • Kaldtvanns­nettet behandles sjelden. Dersom det behandles med hettvann er det risiko for lekkasjer pga. utvidelser av lednings­materialet.

  • En del foretar kun hettvanns­spyling av dusjer. Dermed er det soner av bygget (andre tappe­punkter og blindrør) som forblir ubehandlet.

Blir dusjhoder og -slanger i realiteten rengjort og desinfisert?

Siden blande­batterier ikke mulig­gjør hettvanns­spyling i vanlige dusjer med dusjhoder og -slanger, er det mange som har egne rutiner for dusjhoder og -slanger.

Folkehelse­instituttet anbefaler at «Dusjhoder i anlegg hvor man ikke bruker kontinuerlig virkende bekjempnings­tiltak mot legionella­vekst, bør demonteres, rengjøres og deretter desinfiseres, for eksempel med klor, minst kvartalsvis. Der det er mulig, bør også dusjslangene behandles på samme måte.» Vannrapport 123, kapittel 7.6.3 gir en beskrivelse av hvordan dette kan gjøres.

Å gjennomføre dette tiltaket på en tilfredsstillende måte kan være svært arbeids­krevende.

Dusjhoder og -slanger skal hentes inn og de skal skrus fra hverandre slik at man først kan rengjøre innsiden av dusj­hoder for å fjerne slam/belegg. Deretter skal det legges i klor. Her må man sørge for at klor­holdig vann faktisk kommer inn i dusj­hoder og -slanger. Etterpå må utstyres skylles og spyles godt for å fjerne klorrester. Til sist må det monteres opp igjen. Med andre ord – en meget ressurs­krevende prosess.

Hva koster dette i praksis?

Scenario: Et aldershjem bestående av 70 boenheter, 3 personal­garderober og totalt 73 dusjer. Regner man 15 minutters arbeidstid pr dusjhode og -slange samt kvartalsvis gjennom­føring iht. anbefalingen, vil dette ta 73 timer i året. Dette er et svært moderat anslag på tidsbruk.

Regner man 350 kroner timen for en drifts­tekniker, utgjør dette en årlig kostnad på 25 550 kroner. I tillegg kommer bruk av kjemikalie (klor).

I en arbeidsdag med mange oppgaver og tidspress, er det fort gjort at dette gjøres litt for lettvint med det resultat at man ikke får en fullgod rengjøring og desinfeksjon.

Haukeland sykehus er blant de få som har satt dette i et skikkelig system (https://www.ba.no/helse-bergen/haukeland-sykehus/medisin-og-helse/har-innfort-eget-dusjvaskerom-for-a-hindre-at-pasienter-blir-syke/s/5-8-869971). Der er det etablert et eget rengjøringsrom og data­system for å holde oversikt og det brukes 170 timer i kvartalet på rengjøring av dusj­utstyr. Dette utgjør dermed en kostnad på 238 000 pr. år for dette ene bygget, om man kun regner på timebruken.

Hva bør gjøres med sommerstengte bygg?

Folkehelse­instituttet anbefaler at lite brukte tappe­punkter tappes ukentlig (kort tapping med blandet vann). For sommer­stengte bygg vil dette involvere alle tappepunkt. Dette er vanskelig når store deler av drifts- og renholds­organisasjonen har ferieavvikling.

Dermed blir man stående ovenfor kravet om rengjøring og desinfeksjon av anlegg som har stått ubrukt over 1 måned. Dette bør da gjøres så tett som mulig før bygget tas i bruk igjen. 1-2 uker etter tiltakene bør det tas vann­prøver for å sjekke status.

Dersom man skal benytte hettvanns­spyling og rengjøring og desinfeksjon av dusjhoder- og slanger, må man først og fremst sørge for god opplæring av de involverte, samt nødvendig tilrette­legging, slik at tiltakene faktisk gjennom­føres slik at de gir en ønsket effekt.

Dersom tiltakene ikke lar seg gjennom­føre på en god måte, har det ingen hensikt å bruke tid på dem. Da må man finne alternative løsninger.

Det samme gjelder dersom man har et eldre VVS-anlegg som sann­synligvis er begrodd med mye biofilm. Da kan man i stedet vurdere en kjemisk rens og desinfeksjon som et engangs­tiltak nå i år, for deretter å ta en vurdering av hvilke lang­siktige løsninger som bør velges i fremtiden.

– Vi i Apurgo besitter mye kompetanse innen både risiko­vurdering, vannprøve­taking, avviks­håndtering, kjemisk rens og kontinuerlig vann­behandling. Vi kan bistå om noen trenger råd eller praktisk bistand, avslutter Skiri.

Kilde: Presse­meldingen Legionellaoppgaver – bortkastet tid og energi? skrevet av Hanne Therese Skiri i Apurgo AS


Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på