Du er her

Til tjeneste!

Alle organisasjoner har behov for støtte­funksjoner. Likevel er temaet lite belyst i lære­bøker om organisasjon og ledelse. Hvorfor?
Av Anonym
Publisert 19.06.2018 18:00

Teksten er skrevet av Ellen Nygard:

 

Finnes det noe alle organisasjoner i verden har til felles? Svaret er ja. Alle har behov for service­tjenester og støtte­funksjoner knyttet til aktivitetene som utgjør kjerne­virksomheten i organisasjonen. På tross av dette er tema­tikken lite belyst i lære­bøker i organisasjon og ledelse. Hvorfor er det slik?

Spørsmålet har opptatt meg i mange år. Det ble jeg minnet om nå i vår da jeg kom jeg over et notat fra slutten av min bachelor­utdanning i Husøkonomi og service­ledelse ved Høgskolen i Akershus (i dag OsloMet). Da i 2005/2006 noterte jeg frustrert: «Hvorfor finnes ikke eksempler fra FM og om renhold i Kaufmann og Kaufmann + Jacobsen og Thorsvik?!»

Disse standard­verkene har flere ganger kommet i nye utgaver. I forbindelse med min master i eiendoms­utvikling og -forvaltning har jeg med stor interesse studert disse lære­bøkene på ny. «Støttestrukturen» til enhver organisasjon, glimrer stadig med sitt fravær. Men et unntak: I forbindelse med utgreiingen av Mintzberg sin typologi av organisasjoner, skriver Jacobsen og Thorsvik (2013-utgaven av boka Hvordan organisasjoner fungerer):

«Dette er en gruppe som ikke er involvert i produksjonen, men som er nødvendig for at organisasjonen skal fungere». Eksemplene som gis er rengjøring, kantine­drift, lønns­utbetaling og sentral­bord, og forfatterne påpeker at denne delen av organisasjonen er «en hoveddel som man ofte glemmer».

Usynlige tjenester for folk flest

Disse funksjonene er eksempler på tjenester vi på fagspråket kaller «fasilitetstjenester».

«Fasilitetstjeneste» er den norske oversettelsen av «facility service», mens «fasilitetsstyring» (FM) er det norske begrepet for amerikansk engelsk «Facility Management» eller det britisk engelske «Facilities Management». Disse termene og andre som er relevante for å forstå «støttestrukturen» til organisasjonene, har siden 2006 blitt inkludert og definert i den europeisk standarden NS-EN 15221-1, Fasilitetsstyring – Del 1: Termer og definisjoner. I fjor fikk også resten verden tilsvarende: ISO 14011 Facility Management – Vocabulary. Denne oversettes i disse dager til norsk. Så vel som i Norge som i resten av Europa vil denne nye FM-standarden erstatte den fra 2006.

Til daglig underviser jeg studenter på FM-studiet på Handels­høyskolen ved OsloMet. Her er FM-standardene i jevnlig bruk. Studentene har ikke studert lenge for de erkjenner at «fullkommen» FM preges av tjenester som er «usynlige» for dem organisasjonen er til for. Og at slik FM er krevende å få til.

Sett utenfra kan en slik erkjennelse virke fornufts­stridig: Hvorfor skal man studere i årevis på universitet dersom slutt­bruker ikke legger merke til tjenestene man er spesialist på å lede og styre?

Det enkle er ofte det vanskeligste

I under­visningen bruker jeg ofte egen arbeids­hverdag i eksempel­bruk for å «avakademisere» begreper, teorier og modeller innen FM-fagfeltet:

Verken studenter eller viten­skapelige tilsatte ved OsloMet oppholder seg i byggene på campus utelukkende for å nyte rene omgivelser, ta i bruk kantinen, vite at det hver måned kommer kroner inn på bank­kontoen eller benytte sentralbord­tjenesten – for å bruke de samme eksemplene som nevnt over. Selvfølgelig er det ikke slik. På samme måte som i øvrige formåls­bygg, er studenter og viten­skapelig tilsatte i OsloMet-byggene av en grunn.

Og det er her usynligheten kommer inn. Definisjonen av FM i den nye globale FM-standarden bruker ordet «integrates»:

"organizational function which integrates people, place and process within the build environment with the purpose of improving the quality of life of people and the productivity of the core business"

Nøkkelordet «å integrere» uttrykker at grense­snittet mellom de aktivitetene som representerer kjerne­virksomheten i organisasjonen og de avledede FM-tjenestene, viskes ut.

FM har med andre ord evnet å tilføre organisasjonen en merverdi. Kunst­stykket består i å tilpasse service­tjenestene og støtte­funksjonene på en slik måte at behov hos kunde dekkes – akkurat rett. Verken mer eller mindre. Fullkommen FM må være tilstanden hvor FM-tjenestene absorberes av sluttbruker.

Det vil variere hvilke behov FM-tjenestene skal dekke. Både fra organisasjon til organisasjon og fra slutt­bruker til sluttbruker. Allikevel er ikke variasjonen større enn at tjenestene lar seg gruppere. FM-standarden fra 2006 deler slike fasilitets­tjenester i to: tjenester relatert til «rom og infrastruktur» (harde FM-tjenester) og/eller tjenester som angår «mennesker og organisasjon» (myke FM-tjenester).

Renhold i særstilling

I dag er Facility Management-studiet et tilbud på Handels­høyskolen ved OsloMet. Røttene til studiet går tilbake 1955 og opprettelsen av «Kurs for utdanning av oldfruer til sykehus». Reformer og utvikling av utdanningen har etter den tid vært mange, og flere vil komme. For forandring vet vi er det eneste konstante her i verden.

Jeg studerte hus­økonomi og service­ledelse i voksen alder. Studiet var et bevisst valg hos meg. Aspekter ved renholds­ledelsen har preget dette studiet fra dag én. I 2011 ble jeg tilsatt lærer ved utdannings­institusjonen. Det har falt på meg å videreføre kunnskaps­arven om renhold, men også å sikre kunnskaps­formidlingen.

Dette er meningsfullt arbeid. Også på FM-studiet. For til forskjell fra alle andre fasilitets­tjenester, er renhold både «hard» og «myk». Den harde siden handler om å opprett­holde de bygnings­messige verdiene. Det gjennom et tilpasset og kostnads­effektivt profesjonelt renhold. Like viktig er den myke siden. Den som angår enkelt­mennesket og organisasjonen. Svikt og kunnskaps­løshet her kan bli virksomhets­kritisk for organisasjonen og sykdoms­fremkallende, i verste fall fatalt, for enkelt­mennesket.

I tillegg kommer dette «noe» som ikke er definerbart og nedfelt som myndighetskrav, men som allikevel gir forbedret livs­kvalitet for deg og meg. For profesjonelt renhold medfører også estetikk, trivsel og er en skanse mot destruktiv adferd (jf.«The broken windows theory»).

En refleksjon, et «hakk i plata» og et ønske

Jeg skriver denne kronikken mens årets avgangs­kull på FM-studiet er inne i sine siste uker ved OsloMet. Siden 1955 har godt over 1000 oldfruer, hus­økonomer, service­ledere og FM-ere gått ut av dørene på de ulike adressene som utdanningen har holdt til, og inn ansvars­fulle leder­stillinger med betydning for folk flest. Av og til tenker jeg: Har vi gått for stille i dørene?

Jeg har vært en del av denne bransjen i 15 år nå. Fortsatt opplever jeg den samme gjennomgangs­melodien på konferanser og nettverks­møter: Vi blir ikke tatt med på råd når bygg bygges, men får alle utfordringer i fanget når byggene skal driftes.

Jeg brenner for vi som aktører i FM-bransjen skal være mye mer synlige enn i dag og ikke fortsette med å være en vel bevart hemmelighet for folk flest. Jeg mener det ikke er motsetning mellom å «ta plass» og «ta ordet» i det offentlige rom og samtidig alltid etter­strebe fullkommen (usynlig) FM i enhver organisasjon.

FM angår folk flest. Vi i FM-bransjen er også folk flest men med en spiss­kompetanse. Det gir oss en enestående mulighet til å være – til tjeneste!


Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på