Ufaglærte og lavt utdannende har høyest sykefravær og står for den største andelen av uførepensjoneringer. Fysisk krevende arbeid, skiftarbeid og lite støtte fra nærmeste leder, øker risikoen for fravær.
STAMI har i en ny undersøkelse sett på risikofaktorer for langtidsfravær og uførepensjonering. I undersøkelsen har de sett på både individuelle faktorer, forhold ved arbeidsmiljøet og forhold ved ulike bransjer. I tillegg har STAMI beregnet sykefraværsprosent fordelt etter kjønn og utdanning.
Langtidsfravær
Undersøkelsen viser at kvinner har nesten dobbelt så høy risiko for langtidsfravær (dvs. over 8 uker) som menn. 41 prosent av kvinnene og 24 prosent av mennene hadde ett eller flere langtidsfravær i perioden. Det er særlig ufaglærte og ansatte med lav utdanning som har høy risiko for langtidsfravær.
For menn øker langtidsfraværet med økende alder, mens det for kvinner er det den yngste gruppen som har høyest fravær. Dette skyldes i stor grad sykefravær i forbindelse med svangerskap. Gjennomsnittlig sykefraværsprosent i oppfølgingsperioden for hele utvalget er på 5,3 prosent. Utdanning slår klart inn her og særlig for menn. Menn med lav utdanning har over dobbelt så høyt sykefravær som menn med høy utdanning, henholdsvis 6,3 og 2,9 prosent.
Risiko for langtidsfravær
Flere forhold ved arbeidssituasjonen øker risikoen for langtidsfravær. Dette gjelder blant annet fysisk krevende arbeid, skiftarbeid og ansatte som opplever lite støtte fra nærmeste leder. Blant de som rapporterer at de går og løfter mye i arbeidet er det over 1/3 del av mennene som har minst ett langtidssykefravær, og for kvinner med slikt arbeid hadde nær halvparten minst ett langtidssykefravær i perioden. Dette er igjen sterkt assosiert med næringsgruppe, og størst andel tungt kroppsarbeid finner vi i Bygg- og anleggsbransjen. Også Helse- og sosialsektoren er preget av arbeid hvor man går og løfter mye. Nær halvparten av de som rapporterer tungt kroppsarbeid har minst ett langtidssykefravær i oppfølgingsperioden. Tungt fysisk arbeid er assosiert med økende selvrapportering av muskel- og skjelettplager, som igjen er assosiert med økning i langtidsfravær.
Blant kvinnelige skiftarbeidere er andelen med minst ett langtidsfravær på over 50 prosent, og den største andelen av disse jobber innen Helse- og sosialtjenester. For menn er det næringene Hotell- og restaurantvirksomhet, Undervisning samt Helse- og sosialtjenester som er forbundet med høyest risiko for langtidsfravær.
Uførepensjon
4,9 prosent av kvinnene og 4,2 prosent av mennene fikk innvilget uførepensjon i oppfølgingsperioden. For både kvinner og menn er det særlig ansatte i 60-årene som står for det meste av uførepensjoneringen. I denne aldersgruppen er uføreandelen på 17 prosent for kvinner og 12 prosent for menn. Ufaglærte og ansatte med lav utdanning er også sterkest representert i denne gruppen. Jo lavere utdanning, jo høyere er risikoen for uførepensjonering. Særlig høy er risikoen for de som ikke har fullført videregående skole.
Fysisk krevende arbeid og selvrapportering av muskel- og skjelettplager øker risikoen for uførepensjonering. Selvrapporterte helseproblemer som man mener skyldes arbeidsforhold, doblet risikoen for uførepensjon for kvinner. De som melder om psykiske plager og muskel- og skjelettsmerter, har 3 til 5 ganger høyere risiko for uførepensjonering, og størst utslag er det for menn. Blant kvinner er det størst risiko for uførepensjonering for de som jobbet innen undervisning, mens det for menn ikke er noen signifikant forskjell mellom næringene m.h.t. uførepensjonering.
Viktig med gode arbeidsplasser
Doktorgradstipendiat ved STAMI, Line Foss, har utført analysene. Hun mener det er viktig å avdekke hva som fremmer gode arbeidsplasser og hvilke forhold i arbeidsmiljøet som fører til dårlig helse, fravær og utstøting.
- I tillegg til arbeidsmiljøfaktorer har individuelle mestringsstrategier betydning for hvordan mennesker fungerer i arbeidslivet. Bedre tilrettelegging for gravide arbeidstakere kan redusere det høye sykefraværet man finner i denne gruppen. Når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet er det viktig å kunne identifisere fraværsdrivende faktorer, som lav selvbestemmelse og kontroll i eget arbeid og lav lederstøtte, sier Foss. Både fysiske og psykososiale arbeidsmiljøbelastninger har uavhengige bidrag til manglende arbeidsdeltakelse. Hun påpeker videre at den sosiale gradienten fortsatt er sterk, og forebyggende tiltak bør særlig settes inn mot ufaglært manuelt arbeid og mot grupper med lav utdanning for øvrig. Dette impliserer behov for et økt fokus på bedrifter og bransjer med mye manuelt og hardt fysisk arbeid.
