Over halvparten av norske bedriftsledere sier at det som hindrer innvandrere i å bli ledere, er at de helst rekrutterer norske likemenn. Mange er dessuten likegyldige til om innvandrere får lederstillinger i Norge.
Det viser en landsdekkende arbeidsmarkedsundersøkelse blant 983 ledere og 1231 arbeidstakere uten lederstilling. Undersøkelsen er todelt og utført av Respons Analyse for bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Én av ti personer bosatt i Norge har i dag innvandrerbakgrunn. I 2060 kan andelen være nærmere tre av ti ifølge Statistisk sentralbyrå.
Svenske ledere vanligst
Tall fra undersøkelsen viser at bare tre prosent av norske arbeidstakere har en leder med innvandrerbakgrunn – og 29 prosent av disse sier lederen er svensk. De største innvandrergruppene i Norge kommer fra Polen og Pakistan.
– Til tross for at arbeidsmarkedet i Norge internasjonaliseres, gjenspeiler ikke dette forholdet innvandrere i lederstillinger. Ut fra undersøkelsen kan det virke som om en del norske ledere ikke klarer å forholde seg til at de rekrutterer fra et flerkulturelt samfunn. Da kan jeg love at de går glipp av mye verdifull kompetanse, sier Per Bergerud, adm. direktør i Proffice.
Fra integreringsteori til -praksis
Hele én av tre ledere sier de er likegyldige til om vi burde ha flere innvandrere med lederstilling i Norge. Et flertall tror at årsaken til at få innvandrere hevder seg i lederposisjoner, er språkproblemer, mens halvparten tror det skyldes at norske ledere helst rekrutterer andre norske ledere. Kun 14 prosent mener det skyldes for dårlig faglig kompetanse.
– Det er et paradoks at norske ledere på den ene siden kvier seg for å rekruttere innvandrerkolleger, men samtidig sier åtte av ti at vi ikke er flinke nok til å utnytte arbeidskraften som er i landet i dag fordi vi ikke er flinke nok på tilrettelegging og integrering. Vi må bort fra politisk korrekt integreringsteori til integreringspraksis, sier Bergerud.
Yngre mest irriterte over dårlig norsk
Undersøkelsen viser også at 64 prosent av norske ledere i jobbsituasjon har irritert seg over innvandrere som ikke snakker godt norsk. Yngre ledere under 35 år irriterer seg mest.
Flere resultater fra undersøkelsen
● På spørsmål om hvilke/n innvandrergruppe/r som er dårligst til å la seg integrere i norsk arbeidsliv, svarer 93 prosent av lederne somaliere. Også arbeidstakere deler dette synet. Deretter følger irakere og pakistanere. Best på integrering er svensker.
● 1 av 4 ledere sier bedriften vil ha problemer med å få dekket behovet for arbeidskraft i fremtiden. Av disse har under halvparten en tiltaksplan.
● Yngre ledere er mer skeptiske til økt arbeidsinnvandring enn eldre, og tror i større grad at velferden vil avta som en følge av dette.
