Portrettet: Lise Kristin Thun

Teksten er et utdrag fra en reportasje som sto på trykk i Renholdsnytt nr 2 2010: Og hva leter hun etter?– Det meste. Bilnøklene, for eksempel. Jeg har et hav av bilnøkler. Og jeg mister visakortet mitt hver gang jeg er ute og reiser. I taxien i Riga, på flyet til Dublin, i taxien i Oslo. Slik holder jeg på. Jeg tenker ofte at jeg er jo voksen og må klare å passe på det der visakortet, men jeg mister det hver gang.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

Slike ting tar hun med ro, og tenker at det alltid ordner seg. Forholdet til renholdsbransjen derimot, er farget av et utålmodig engasjement:

– Jeg skulle gjerne sett flere engasjerte renholdere. At flere etterlyser påfyll, er nysgjerrige og mener noe. Det er egentlig det samme hvilke meninger de har, og man kan gjerne være uenig. Det fremmer i hvert fall noe, og kan gi gode diskusjoner. Det ønsker jeg meg mer av. Må finne interessen

En forutsetning for å få opp engasjementet i bransjen, er å erkjenne at de færreste renholdere er kjempemotivert fra dag én, mener hun:

– Vi kan ikke gå rundt og tro at alle søker jobb her fordi de tenker yes, det er renholder jeg har lyst til å bli! Da er man lykkelig uvitende og får ikke gjort stort. Er man bevisst situasjonen, kan man ta opplæringen derfra og gjøre dem interesserte etter hvert.

Last ned hele portrettet her, og les hvordan Thun mener interessen kan vekkes