Jan Bjørneboe, konserndirektør i ISS, reagerer på Dagbladet-artikkelen som omhandler omfattende brudd på arbeidsmiljøloven. Dagbladet skriver blant annet at stemplingskort avslørte renholdsgiganten. - Vi bruker ikke stemplingskort i ISS, sier Bjørneboe, som dermed mener at påstanden faller på sin egen urimelighet.
Bjørneboe understreker at ISS tar rapporten fra Arbeidstilsynet seriøst, og at de skal rette seg etter påleggene som kommer. Men påstanden som fremkommer i rapporten om at ISS-ansatte fikk betalt for sju timer, mens stemplingskortene viste åtte til ni timer, slik Dagbladet skriver, finner han urimelige.
- Ingen i ISS bruker stemplingskort. I rapporten vises det til at det på et hotell er benyttet stemplingsmaskin. Men det er ikke vår stemplingsmaskin, for stemplingsmaskin har vi nemlig ikke. Derfor har vi heller ikke kontroll på når våre medarbeidere har stemplet inn eller ut. Hos oss er det slik at hvis en arbeidstaker av en eller annen årsak ikke klarer å utføre arbeidsoppgavene innenfor avtalt tid, så må vedkommende klarere med sin arbeidsleder om han/hun skal jobbe overtid eller ikke - noe som er vanlig praksis også ellers i arbeidslivet, poengterer Bjørneboe.
Ikke graverende
ISS er ikke enig i at Arbeidstilsynet har funnet «omfattende lovbrudd hos bedriften».
- Vi har fått sju pålegg i en landsomfattende kontroll. Men hvis bruddene hadde vært graverende, tviler jeg på om vi hadde fått flere måneder på oss til å rette dem opp. Derfor synes jeg det er feil å kalle det omfattende lovbrudd, sier konserndirektør i ISS, Jan Bjørneboe til Renholdsnytt.
- Men vi tar som sagt dette veldig seriøst, og vil rydde opp i det Arbeidstilsynet har kommet med, understreker han.
Flere brudd
I følge Dagbladet dreier bruddene seg om:
• Deler av bedriften manglet fungerende verneombud.
• På enkelte oppdrag manglet det arbeidsplaner.
• De ansatte sier arbeidet er belastende og fysisk krevende. «Som følge av det fysiske og psykiske presset som mange av arbeidstakerne opplyste at de var utsatt for, kom det også fram at mange var plaget av muskelplager.»
• De ansatte har liten kjennskap til helse-, miljø- og sikkerhetssystemer, og systemene praktiseres ikke.
• Mange av arbeidstakerne som har jobbet for virksomheten over flere år, er ansatt som midlertidig uten at de er tilbudt fast ansettelese.
• På Hjortneskaia i Oslo fant tilsynet ut at det var arbeidstakere som arbeidet sju dager i uka, flere uker på rad. I tillegg måtte arbeidstakere møte opp 30 minutter før arbeidet startet, uten at de fikk betalt for det. På Ryen i Oslo får de ansatte beskjed hver dag om de skal jobbe eller ikke.
