På vårparten i 2014 falt sykefraværet brått i Hedmark. Nav hadde tatt i bruk en lite brukt regel for langtidssykmeldte. Det ga umiddelbart resultater.
Sykefraværet i Hedmark lå i mange år godt over landsgjennomsnittet. Som det første fylket startet de å praktisere et aktivitetskrav for sykmeldte.
Øyeblikkelig sank sykefraværet ned til landsgjennomsnittet og har fortsatt å ligge der. Nå ønsker andre fylker å børste støvet av det over ti år gamle aktivitetskravet i folketrygden. Det skriver Idébanken – en offentlig nettside som skal fungere som inspirasjonskilde og verktøykasse for et inkluderende arbeidsliv.
Aktivitetskravet som ble glemt
Aktivitetskravet ble først innført i 2004. Kravet sier at den sykmeldte skal prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig og senest innen åtte uker for å få rett til sykepenger.
I Hedmark er de litt romsligere. Der er kravet tolv uker. Gyldig unntaksgrunn til kravet er for eksempel det å være for syk til å oppholde seg på jobben, eller at arbeidsplassen ikke har mulighet til å tilrettelegge for en gradert sykmelding.
Kravet ble oversett
Da regelen ble innført første gangen, for vel ti år siden, sank sykefraværet markant. Forskerne er enige om at det var aktivitetskravet som førte til nedgangen. Etterhvert ble aktivitetskravet gradvis glemt og effekten forsvant.
I 2012 evaluerte NAV Hedmark kvaliteten på sykefraværsoppfølgingen i fylket. Den viste at aktivitetskravet i liten grad ble praktisert. De fant også andre mangler i oppfølgingen av sykmeldte:
• Legene dokumenterte ikke godt nok unntaket fra aktivitetskravet
• Oppfølgingsplanene fra arbeidsgiver var ofte mangelfulle
• NAV-kontorene vurderte svært sjelden aktivitetskravet ved åtte uker.
