Kun til bruk i spesifikk Newswire-sak 5589.700
Kun til bruk i spesifikk Newswire-sak 5589.700

Blir norske av rengjøring

Deltakelse i arbeids­livet er den beste integreringen som finnes, mener ISS og Posten. De to selskapene har jobber som det blir stadig færre av i Norge.

Publisert Sist oppdatert

ISS Norge har ansatte fra rundt 120 land, mens Posten har ansatte fra 60-70 nasjoner.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!


Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.


Her kan du melde deg på

– Den praktiske konse­kvensen av at mange av våre nye lands­menn jobber i service­bransjen er at de får en arena i hverdagen som gjør det lettere å bli en del av det norske samfunnet. Arbeids­erfaring er det beste integrerings­tiltaket som finnes, sier Kristin Flagstad, HR-direktør i ISS.

Selskapet har over 9000 ansatte i Norge som jobber med renhold, catering, eiendom­stjenester og kontor­støtte­tjenester.

– Vi bruker norsk på jobben, sier Aziz Abdallah. Til høyre Thea Ho, begge i ISS. Foto: Tri Nguyen Dinh.

– Mange jobber i service­bransjen krever først og fremst real­kompetanse og service­innstilling, og dermed oppleves de formelle barrierene mot å gå inn i arbeids­livet som små. Og hos oss er et unorsk navn ingen hindring, sier Flagstad.

I Posten har 14 prosent minoritets­bakgrunn. Også de fungerer dermed som en viktig inngangs­port til norske koder.

– Er du selv åpen, nysgjerrig og lærevillig, er arbeids­plassen den perfekte trenings­arena. Du lærer språk, kultur, arbeids­regler og moral, som igjen gjør at man føler seg som en del av samfunnet. Det er den enkelte som setter begrensninger for hva og hvor mye de vil lære, sier Colin Campbell, direktør for miljø og samfunns­ansvar i Posten.

Praktisk språk

Det er en stund siden de språklige variasjonene i norsk arbeidsliv besto av norske dialekter. I dag jobber cirka 360 000 innvandrere i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Språk er viktig nesten uansett arbeids­oppgave. I ISS må de ansatte ha norsk­kunnskaper på et grunn­leggende nivå for å utføre jobben. Medarbeider­samtaler, medarbeider­undersøkelser og HMS-arbeid skjer på norsk.

Ansatte får også kurs i basis­kompetanse i arbeidslivet, det vil si opplæring i skrive-, lese-, regne- og digitale ferdigheter som er matnyttige for både medarbeideren og arbeids­giveren.

– Den viktigste læringen og praksisen skjer ved at de ansatte er i samme lokaler som kundene våre det aller meste av arbeidstiden, sier Kristin Flagstad.

– I driftstillinger er kravet å forstå og bli forstått. Posten har ved flere anledninger også tilbudt medarbeidere norskkurs for å øke norsk­kunnskapene. Vi har i 2014 gjennomført åtte norskkurs som involverte cirka 75 medarbeidere, og skal i gang med fem nye kurs til høsten, sier Colin Campbell.

Renholder Aziz Abdallah på jobb. Foto: Tri Nguyen Dinh.

Viktigere enn etnisk

De ferskeste tallene fra SSB viser at 63 prosent av innvandrere er i arbeid. For personer innvandret fra Norden og EU-land er andelen sysselsatte høyere enn for nordmenn. For folk fra Asia og Afrika er andelen henholdsvis 55 og 42 prosent.

– Det blir færre lavterskeljobber i Norge. Vi ser at utdanning og kompetanse er det som har betydning for å få arbeid, ikke etnisitet i seg selv. En del av dem som søker seg til oss har et enormt gap sett i forhold til hva som kreves av grunn­leggende ferdigheter og formell utdanning i arbeidslivet, sier Jan Erik Grundtjernlien, seksjonssjef for tiltaks­seksjonen i Nav.

Nav har flere verktøy i skuffen. Lønns­tilskudd kan gis til arbeidsgivere som ansetter innvandrere fra utenfor EØS-sonen. Språkopplæring har kommunene ansvar for, men et AMO-kurs hos Nav kan også inneholde elementer av norskopplæring.

Grundtjernlien understreker at deltakelse i arbeids­livet er svært viktig for integrering.

– Å delta i arbeidslivet, er veldig nært knyttet til det å føle seg om en del av samfunnet. Å bidra og heve lønn i stedet for å få ytelse, å være en del av et profesjonelt fellesskap og av det uformelle og kollegiale felleskapet. Alt dette er identitets­skapende, sier han.

Norsk arbeidsliv er mindre hierarkisk enn i andre kulturer. Mange innvandrere reagerer derfor i starten på det de oppfatter som utydelige sjefer.

Sosiale koder læres også i møte- og pauserom.

– I Norge snakker vi for eksempel mye om privatlivet vårt på jobben, du blir spurt om det på jobbintervju. Men du skal ikke lenger enn til Tyskland før fritid ikke er en del av jobbsfæren, sier Jan Erik Grundtjernlien.

Sysselsettingsgrad i Norge

Befolkningen eksklusive innvandrere: 69,5 prosent Innvandrere i alt: 63,1 prosent Fra Norden: 76,3 prosent Fra Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia: 70,7 prosent Fra EU-land i Øst-Europa: 72,9 prosent Fra Øst-Europa utenfor EU: 62,8 prosent Fra Nord-Amerika og Oseania: 66,0 prosent Fra Asia: 55,2 prosent Fra Afrika: 41,9 prosent Fra Sør- og Mellom-Amerika: 63,1 prosent(Kilde: Statistisk sentralbyrå)

Denne artikkelen er skrevet av Kjell M. Kaasa i Newswire. Newswire er et oppdrags­finansiert nyhetsbyrå og artikkelen er skrevet for ISS.

Kilde: Blir norske av rengjøring