Hva har Arbeidstilsynet bidratt til å endre?

Direktør Ingrid Finboe Svendsen melder om et aktivt år mot renholds­bransjen i 2014. Foto: Arbeidstilsynet

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

– I 2014 har flere arbeids­takere har fått tryggere tilsettings­forhold og mange virksom­heter har blitt bedre til å forebygge arbeidsrelaterte ulykker, skader og sykdom. Seriøse virksom­heter har fått en bedre konkurranse­situasjon, og useriøse og kriminelle aktører har fått en vanskeligere hverdag, skriver Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeids­tilsynet, i sin innledning til årsrapport for 2014.

Rapporten beskriver hvordan bransjen påvirkes av Arbeids­tilsynets brede satsning mot arbeids­livs­kriminalitet:

Innkjøpere

Arbeidstilsynet erfarte at de fleste innkjøpere/bestillere av renholds­tjenester hadde kunnskap om at det er forbudt å kjøpe renholdstjenester av en ikke godkjent virksomhet.

De har gjennomført et stort antall tilsyn med innkjøpere/bestillere av renholds­tjenester, noe som har bidratt til at de som tilbyr renholds­tjenester, men ikke er godkjent, har fått fortgang i søknad om godkjenning.

Det er fortsatt lav kunnskap om informasjons- og påseplikt ved kjøp av tjenester fra bransjer som kommer inn under allmenngjørings­loven. Arbeidstilsynet ser at innkjøpere/bestillere av renholds­tjenester raskt tar tak i varsel om pålegg, endrer kontrakts­innhold eller bytter leverandør, sikrer samordning av HMS og etablerer en rutine for etterlevelse av påseplikten. Dette bidrar til at driftsgrunnlaget for de useriøse virksomhetene blir redusert.

Etter egen vurdering har Arbeidstilsynet gjennom tilsyn, veiledning og informasjon oppnådd vesentlige endringer i innkjøpers/bestillers kunnskap om regelverket og håndhevingen av det. Det har fått oversendt mange endrede kontrakter som ivaretar informasjons­plikten, samt nedfeller rett til innsyn og kontroll i renholdernes lønns- og arbeidsvilkår. Det har også sett gode rutiner for gjennom­føring og oppfølging av påseplikten.

De effekttilsynene som ble gjennomført med bestillere av renholds­tjenester i 2014 viser at 2/3 av virksomhetene hadde fulgt opp sin egen rutine om påseplikt.

Godkjente virksomheter

Arbeids­tilsynets års­rapport for 2014 gir et detaljert innblikk i hvordan satsningen deres påvirker renholds­bransjen. Ill.: Arbeids­tilsynet

Gjennom veiledning under tilsyn, samt pålegg, har renholdsbransjen fått økt kunnskap om å gjennomføre et godt systematisk HMS-arbeid og har fått økt forståelse for verneombudets rolle.

Renholdsbransjen har utfordringer ved at arbeidstakerne ofte utfører sitt arbeid på mange lokasjoner, det er mange utenlandske arbeidstakere og det arbeides på ulike tider av døgnet.

Det er derfor desto viktigere å ha en velfungerende vernetjeneste med verneombud som er kjent ute i virksomheten og som blir tatt med inn i kartlegging og risiko­vurdering, utforming av tiltak og oppfølging av det systematiske HMS-arbeidet.

Det er gitt mange pålegg som gjelder valg av verneombud og virksom­hetenes systematiske HMS arbeid. De fleste påleggene er lukket etter mottatt tilfreds­stillende dokumentasjon.

Ikke-godkjente virksomheter

Tilsyn og postale inspeksjoner med 325 virksomheter har ført til at 66 prosent av dem har søkt godkjenning.

Det betyr at Arbeidstilsynet har oppnådd at mange virksomheter som tidligere drev ulovlig salg av renholds­tjenester nå driver lovlig.

Kilde: På jobb for et godt arbeidsliv!