Arbeidsgivers mulighet til å inndra retten til å bruke egenmelding har vært mye omtalt i det siste, etter at flyselskapet Norwegian fikk en kraftig økning i antallet egenmeldinger under en arbeidskonflikt. De krevde da at alle arbeidstakerne skulle levere sykmelding fra første sykedag.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Arbeidsgiver står ikke fritt til å inndra ansattes mulighet til egenmelding. Den kan f.eks. inndras dersom de mistenker at egenmelding benyttes som aksjonsform i en arbeidskonflikt. (Ill.foto fra streik: Jan Tveita)
Det har de mulighet til å gjøre med bakgrunn i folketrygdloven paragraf 8-27, sier Infotjenesters trygderettsekspert Berit Stokstad. Infotjenester er et selskap som bl.a. avholder kurs i arbeidsliv og arbeidsrett.
I paragraf 8-27 heter det at «Dersom det foreligger begrunnet mistanke om at egenmelding nyttes som aksjonsform i en arbeidskonflikt, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring fra første fraværsdag så lenge aksjonen varer.»
- Med denne bestemmelsen har arbeidsgiver mulighet til å ta fra alle arbeidstakerne retten til å bruke egenmelding kollektivt, for eksempel fordi man ser at sykefraværet øker markant under en arbeidskonflikt, sier Stokstad.
Kan fratas enkeltvis
Når egenmeldingsbruken normaliseres, kan ikke arbeidsgiver lenger støtte seg på denne lovbestemmelsen for å inndra egenmeldingsretten. De kan fortsatt inndra retten til å bruke egenmelding, men må da behandle hver arbeidstaker for seg.
- For å inndra retten til å bruke egenmelding, må det være en konkret situasjon som gjør at arbeidsgiver mistenker at sykefraværet ikke er reelt. Et typisk eksempel kan være at arbeidstaker ber om å få fri en dag, og så melder seg syk etter å ha fått avslag, sier Stokstad.
Andre ting som kan føre til mistanke om at arbeidstaker ikke er reelt syk, kan være oppdateringer på sosiale medier, at de har blitt observert på steder som ikke passer sammen med sykdommen, osv.
Ta en telefon
Stokstad sier det første arbeidsgiver bør gjøre i slike situasjoner, er å forsikre seg om at vedkommende ikke har blitt reelt syk.
- Da ville jeg som arbeidsgiver tatt en telefon til arbeidstakeren, og spurt om han faktisk er hjemme, eller om vedkommende til tross for sykdommen har gjort det han i utgangspunktet ba om fri til. Da må arbeidstakeren overbevise deg om at han er reelt syk, sier Stokstad.
Kan få store konsekvenser
Hvis arbeidstakeren ikke klarer å overbevise deg om at han er reelt syk, kan det få alvorlige konsekvenser.
- I slike situasjoner kan du som arbeidsgiver være ganske tøff. Du kan frata arbeidstakeren retten til å bruke egenmelding for en periode på 6 måneder, du kan holde tilbake lønn for dagene vedkommende er borte fra jobb, og du kan gi en skriftlig advarsel, sier Stokstad.
Hun presiserer at den ansatte har rett til å uttale seg før egenmeldingsretten inndras, og at saken tas opp til ny vurdering når det har gått seks måneder. Arbeidsgiver kan ha anledning til å frata arbeidstaker retten til å bruke egenmelding i flere seksmånedersperioder på rad.
NAV avgjør
Hvis arbeidstakeren holder fast på at han er reelt syk, men arbeidsgiver ikke tror på dette, er det NAV som avgjør.
- Arbeidsgiver betaler ikke sykepenger og henviser arbeidstakeren til NAV som skal avgjøre om arbeidstakeren hadde hatt rett til sykepenger på grunnlag av egenmeldingen. Hvis NAV finner at arbeidstakeren hadde rett, skal de utbetale sykepenger og kreve disse pengene inn fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller betale pengene til NAV, eller påklage til Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Der vinner arbeidsgiver ofte, sier Stokstad.
