Arbeidstilsynet anmelder for få saker

Riksrevisjonens unders­økelse av arbeidsmiljø­kriminalitet viser at Arbeids­tilsynet har for enkle tilsyn, lite bruk av avskrekkende reaksjoner, og at politiets etter­forskning tar for lang tid.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

– Arbeids- og sosial­departementet, Arbeids­tilsynet, Justis- og beredskaps­departementet og politiet må utnytte de samarbeids- og reaksjons­mulighetene de har mer effektivt, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

For enkle tilsyn

Riksrevisjonen konstaterer at tilsyn mot sosial dumping ofte gjennomføres som enkle kontroller av identitets­kort og arbeids­avtale, mens lønns­forhold kontrolleres sjeldnere.

Mange av Arbeids­tilsynets inspektører har gjennom­ført få tilsyn mot sosial dumping og har behov for mer kunnskap.

– Det er fare for at tilsynene ikke blir grundige nok til å avdekke kriminelle forhold. Det er kritikk­verdig at Arbeids­tilsynet ikke har god nok kompetanse i å bekjempe dette, sier riksrevisor Foss.

Milde reaksjoner

Bare 0,8 prosent av alle Arbeids­tilsynets tilsyn i 2015 førte til anmeldelse. 0,1 prosent førte til overtredelses­gebyr.

Av nær 18 000 tilsyn i 2015 førte 65 prosent til reaksjoner, i all hovedsak pålegg. Overtredelses­gebyr og anmeldelse ble som nevnt lite brukt, og der det ble pålagt stans av virksomhet som et press­middel, var det ofte ingen oppfølging av sakene, i følge Riksrevisjonen.

– Reaksjons­mulighetene må utnyttes bedre. Milde reaksjoner og lite oppfølging svekker den avskrekkende effekten og respekten for Arbeids­tilsynet som myndighet, påpeker Foss.

Sjekker HMS-kort og renholdsregister

I tilsyn der sosial dumping inngår som ett av flere temaer, er HMS-kort det som har blitt hyppigst kontrollert.

Ser vi på renholds­bransjen spesifikt, er det nest hyppigst brukte kontroll­punktet pr. 31. oktober 2015 om virksomheten er godkjent renholds­bedrift.

Statistikk fra Arbeids­tilsynet viser at lønn ikke er blant de hyppigst brukte kontroll­punktene, verken der sosial dumping er hovedtema, eller der det inngår som ett av flere temaer. I 2014 ble 274 arbeids­givere sjekket for om de betaler lønn i samsvar med allmenn­gjørings­forskriften for renholds­bransjen, og i 2015 ble 270 bedrifter sjekket. I 2014 ble det funnet avvik hos 11 % av arbeidsgiverne, i 2015 13 %.

Fortsatt mye slurv ved anskaffelser

Undersøkelsen om sosial dumping konkluderer med at offentlige virksom­heter ikke forhindrer dette godt nok ved egne anskaffelser. Under halvparten av de under­søkte anskaffelsene har etterlevd alle kravene til anbuds­prosess og utforming av kontrakter.

Ved 75 prosent av anskaffelsene har det ikke vært noen oppfølging av lønns- og arbeids­vilkår hos leverandørene, og under 60 prosent av de kontrollene som var utført, kunne dokumenteres.

Treg saksgang i politiet

Arbeidstilsynet, skatteetaten, NAV og politiet har forbedret samarbeidet, men politiets innsats er varierende og flere steder ganske begrenset.

Politiets behandling av anmeldte saker tok i 2015 i gjennom­snitt 237 dager. En gjennom­gang av 42 saker viser at mange saker hadde ugrunnet opphold, og at det i 13 saker tok over et halvt år fra anmeldelse til første avhør.

– Mer og bedre samarbeid mellom etatene forventes å resultere i flere anmeldelser, og det svekker effekten om politiet har for dårlig etter­forskning og bruker for lang tid, understreker Foss.

Kilde: Svak og lite avskrekkende innsats mot arbeids­miljø­kriminalitet, https://www.riksrevisjonen.no/presserom/Pressemeldinger/Sider/Arbeidsmiljokriminalitet.aspx

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på