Bruksmønsteret for de kommunale byggene varierer sterkt. Det påvirker planleggingen av renholdet, opplyser avdelingsleder Veslemøy Løkken.
Ullensaker kommune er rause med at befolkningen skal kunne bruke de kommunale byggene vederlagsfritt. Det skaper stor variasjon i bruken – og dermed renholdet.
Renholdere må kunne lese bygg
Byggene i Ullensaker kommune har et veldig variert bruksmønster. For at renholderne skal kunne ligge i forkant, er det avgjørende at de har god kommunikasjon med brukerne.
I Ullensaker i Akershus er gjennomsnittlig 10 500 brukere innom de kommunale byggene hver dag, mellom klokka 07 og 22 – inkludert ansatte, besøkende med mer.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Kommunen har stor fleksibilitet og er åpne for at idrettslag og andre skal kunne bruke de kommunale byggene vederlagsfritt. Det gjør at den såkalte brukertettheten blir høy, opptil 18 timer i døgnet. Avdelingsleder for Fagområde renhold, Veslemøy Løkken, må være forberedt på å ha folk på jobb i helger, påske og romjul.
– Vi har jobbet mye for å øke vår kompetanse i å lese bygg, siden vi har drift både dag, kveld og i helger. En skole er ikke bare en skole, og den er ikke åpen bare i undervisningstiden.
– Noen skoler har gymsal med turn og friidrett, mens andre har flerbruk med håndball og fotball. Håndballklister krever et helt annet renhold. Kanskje har bygget 400 brukere i noen timer, for deretter å stå lite brukt i flere dager. Dette er å lese bygg, sier hun.
God kommunikasjon
Hun understreker at selv om du lager deg renholdsplaner, kan mye altså bli overstyrt på kort varsel. Renholderen og de øvrige brukerne av bygget må derfor kommunisere godt, slik at renholderen vet hva som skal skje i bygget til enhver tid.
– Renholderne blir dessuten mer engasjert når de vet hva bygget skal brukes til, og når de kan levere et bygg som er forberedt for aktivitetene, sier Veslemøy Løkken.
Mye handler jo egentlig bare om å ligge i forkant:
– Det å forstå bevegelsen i brukertettheten er avgjørende for å lykkes med alt vi måtte ha avtalt om kvalitet, INSTA, effektivitet og alt annet. Det gjør renholdsledelse til et fantastisk fag.
– Dessuten vil renholdskostnader alltid være et tema. Det gjelder å finne de smarte løsningene som gjør at vi beholder våre renholdere i kommunal regi.
Utvikler egen programvare
Med et såpass komplisert bruksmønster skulle vi tro at renholderne forlengst hadde tatt i bruk nettbrett, men nei.
De har vurdert flere leverandører av digitale tjenester, men heller valgt å være med på IK-Bygg sammen med resten av eiendomsavdelingen. IK-Bygg har pr. nå ingen renholdsmodul.
– Vi er i samarbeid med IK-Bygg / Norsk Kommunalteknisk Forening og et par andre kommuner om å utvikle et digitalt verktøy for renhold. Vi synes det er kjempespennende å få være med på å tegne kartet og håper å få en protomodell nå snart.
– Vi gleder oss til å kunne legge bort permer. Noe av grunnen til at vi har valgt å utvikle selv, er nettopp behovet vårt for å kunne lese bygg. Et sykehus har kanskje jevnere drift, men hos oss er det mye variasjon, mener hun.
I papirutgaven av Renholdsnytt nr. 3/2016 kan du lese om hvordan Veslemøy Løkken og hennes fagledere jobber med ergonomi og trivsel for renholderne i Ullensaker kommune.
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
