Flest flyktninger får jobb i Norge, med unntak av de to første årene for menn, der Danmark har best resultat. Sverige ligger lavt i starten, men flater ikke ut og øker over lengre tid enn de to andre landene. (Kilde: Arbeidsliv i Norden)
Hvem er best på integrering?
Hvilket av de tre landene Norge, Sverige og Danmark integrerer sine flyktninger best på arbeidsmarkedet?
I Danmark kommer flyktningene raskest ut i jobb, men på lengre sikt får flere jobb i Sverige enn i Danmark. Norge er klart best på å integrere kvinnelige flyktninger. Det er organet Arbeidsliv i Norden som melder om den nye forskningen.
Sammenligner tre land
De fire forskerne som står bak en ny rapport om hvordan de skandinaviske landene integrerer sine flyktninger har gjort noe som både er vanskelig og unikt – å sammenligne hvordan tre land lykkes med sitt integreringsarbeid og hvordan dette henger sammen med den politikken som føres.
– Når jeg skrev min doktogradsavhandling om flyktninger så jeg hvor få studier som er gjort der man sammenlignet flyktningepolitikken på tvers av ulike land, sier Vilde Hernes på Institutt for Statsvitenskap.
Årsaken er at det er så mye som kan være forskjellig. Sammen med Jacob Arendt fra Rockwool Fondets forskningsenhet, Pernilla Anderson Joona fra Stockholms universitet og Kristian Tronstad fra OsloMet, har de fokusert på tre av forskjellene.
Lykkes best med menn
Det viser seg at alle de tre landene lykkes dårligere med kvinnelige flyktninger enn menn. Men Norge er klart best, både på kort og lang sikt. Norge er også bedre på mannlige innvandrere, men her er forskjellen mindre mellom landene. Sverige passerer Danmark mot slutten av den åtte år lange perioden 2008-2016.
– Sverige har flere flyktninger over 35 år, mens det i Norge er færre flyktninger som gifter seg enn i de to andre landene. Norge har også flest konvensjonsflyktninger og en større andel av flyktningene kommer fra Eritrea. Men hvilke land flyktningene kommer fra, varierer over tid, sammenfatter Jacob Arendt.
Språkopplæring
I de tre landene deltar 92-96 prosent av flyktningene i språkopplæring, så forskjellene er små mellom landene. En stor forskjell er imidlertid hvor stor andel som deltar i praksis på en arbeidsplass. Hele 73 prosent gjør det i Danmark, mot 23 prosent i Norge.
– Antallet for Sverige er vanskeligere å beregne. Der deltar 87 prosent i arbeidsmarkedsopplæring. Praksis er en del av denne opplæringen, men hvor stor del, varierer, sier Pernilla Anderson Joona.
Ulikt bosetningsmønster
Størst forskjell mellom Danmark, Norge og Sverige er det i bosetningsreglene.
– For å forenkle det hele: I Danmark bestemmer staten hvor flyktningene skal bo de tre første årene, i Norge er det kommunene som får det siste ordet og i Sverige bestemmer flyktningene selv hvor de vil bo, sier Kristian Tronstad.
Resultatet er at flere flyktninger bosetter seg i byene i Sverige, 72 prosent. I Danmark og Norge er denne andelen 50 prosent. Men etter at de tre årene har gått, flyttet flere av de danske og norske flyktningene til byene. Lokal arbeidsledighet ser i liten grad ut til å påvirke beslutningen om å flytte til byene.
Ikke enkelt-tiltak som virker
Avslutningsvis diskuterer forskerne hva landene kan lære av hverandre:
– Ettersom flyktningegruppene og politikken er så ulik, finnes det ikke ett enkelt tiltak som kan løfte sysselsettingen i alle landene. Det handler om mange ulike tiltak, rettet mot ulike deler av flyktningebefolkningen, skriver de fire forskerne.
Dykker man ned i statistikken, ser man f.eks. at Danmark lykkes best med menn i aldersgruppen 20-25 år, Norge med aldrene 26-45 år og Sverige best med aldrene 46-55 år.
