Det påviser nasjonaløkonomen Johanna Rickne i en ny rapport fra Stiftelsen Näringsliv och Samhälle. Det er det svenske renholdsbladet Rent & Facility Nordic som skriver dette.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Sverige innførte RUT-fradrag i 2007, der halvparten av arbeidskostnaden på tjenester i private hjem kan trekkes av på skatten (inntil et tak). Målet var blant annet å få flere til å arbeide «hvitt». Men fungerer RUT også som en integreringsmotor for å få innvandrere i jobb?
Ricknes rapport tyder ikke på dette. Den viser at den gruppen som oftest står lengst fra arbeidsmarkedet, nemlig kvinner med flyktningbakgrunn, bare utgjør ca. 3 prosent av arbeidskraften i renholdsbyråer som har mange RUT-oppdrag (der RUT-oppdragene utgjør 20 prosent eller mer av omsetningen).
Tallet er det samme i privat sektor sett under ett. Derimot utgjør innvandrerkvinner ca. 6 prosent av arbeidskraften i konvensjonelle renholdsbyråer.
