Ubrukte bygg skaper ideelle vekstbetingelser for legionellabakterier i det interne kaldt- og varmtvannsnettet. (Ill.foto: Colourbox)
Smarte tiltak mot legionella
Sommeren står for døra og mange bygg vil stå mer eller mindre ubrukt over flere ferieuker. Det skaper ideelle vekstbetingelser for legionellabakterier.
Ubrukte bygg skaper ideelle vekstbetingelser for legionellabakterier i det interne kaldt- og varmtvannsnettet og gir dermed økt risiko for at noen blir syke etter sommerferien
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Denne teksten er skrevet av fagansvarlig, Dr. scient. Hanne Therese Skiri i Apurgo AS:
Spørsmålet er om du som eier, forvalter eller drifter av bygg har egnede tiltak for å forebygge Legionella eller om de tiltak som gjøres bare er sløsing av tid, vann og energi?
Denne uttalelsen vil kanskje provosere noen, men realiteten er ofte at VVS-anlegget enten ikke er tilrettelagt for å få gode resultat, eller at mange oppgaver ikke utføres godt nok til å oppnå ønsket resultat.
Folkehelseinstituttet setter krav om rengjøring og desinfeksjon
Folkehelseinstituttet skriver i sin Legionella-veileder (Vannrapport 123, kapittel 4.4.2, samt kapittel 7.6.2) at:
«Alle anlegg som er funnet å kunne spre legionellasmitte må minst rengjøres og desinfiseres under følgende omstendigheter:
Umiddelbart før anlegget settes i drift første gang
Dersom anlegget har vært ute av bruk i mer enn en måned
Dersom rutinemessig tilsyn og analyser viser at det er nødvendig
Dersom anlegget eller deler av det har vært gjenstand for vesentlige endringer, eller har blitt åpnet for vedlikeholdsformål på en slik måte at legioneller har kunnet blitt tilført anlegget
Under eller etter utbrudd eller mistanke om utbrudd av legionellose (NB! Men først etter grundig prøvetaking)»
Dette er en av få steder i veilederen at ordet «må» brukes, men likevel er dette et av de punktene som i svært liten grad gjennomføres tilfredsstillende. Realiteten er at mange enten ikke følger dette kravet, eller at utførelsen er for dårlig, slik at man ikke oppnår ønsket effekt.
Mange gjør tiltak – men virker de etter hensikten?
Vannrapport 123 anbefaler i kapittel 6.2 at «anlegget bør rengjøres før desinfeksjon for å hindre at belegg (biofilm) i ledninger, tanker og på øvrige flater reduserer effekten av desinfeksjonen.»
Videre står det at «Desinfeksjon kan utføres ved bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler eller sjokkoppvarming. Det er av grunnleggende betydning at alle deler av anlegget behandles, ikke bare de partier som er lett tilgjengelige».
– Tenk på hva du gjør med bilen, sier Skiri: du vasker den før polering.
Når det gjelder interne vannfordelingsnett er dessverre erfaringen at de fleste går rett på «finishen» med desinfeksjon, og i tillegg med for dårlig kvalitet i utførelsen.
Hettvannsspyling – sløsing av vann, energi og tid?
Flere har rutiner for hettvannsspyling av anlegg, f.eks. før skolestart i august. Men – det store spørsmålet er hvorvidt dette faktisk har noen hensikt, eller om det bare er sløsing av vann, energi og driftspersonellets tid.
I praksis er det flere faktorer som gjør at det er vanskelig å lykkes med hettvannsspyling:
Rørene rengjøres ikke på forhånd. Dermed er biofilm fortsatt til stede etter utført tiltak. Dette slimlaget har utrolig god isolasjonsevne og de fleste bakteriene overleve derfor varmebehandlingen.
Varmtvannsanlegget har ofte ikke kapasitet nok til å levere 70-80 °C til hele rørnettet i løpet av én spyleprosess. Dermed ender man opp med enten å gjennomspyle med for lave temperaturer – eller at prosessen må gjentas over flere dager.
Kaldtvannsnettet behandles sjelden. Dersom det behandles med hettvann er det risiko for lekkasjer pga. utvidelser av ledningsmaterialet.
En del foretar kun hettvannsspyling av dusjer. Dermed er det soner av bygget (andre tappepunkter og blindrør) som forblir ubehandlet.
Blir dusjhoder og -slanger i realiteten rengjort og desinfisert?
Siden blandebatterier ikke muliggjør hettvannsspyling i vanlige dusjer med dusjhoder og -slanger, er det mange som har egne rutiner for dusjhoder og -slanger.
Folkehelseinstituttet anbefaler at «Dusjhoder i anlegg hvor man ikke bruker kontinuerlig virkende bekjempningstiltak mot legionellavekst, bør demonteres, rengjøres og deretter desinfiseres, for eksempel med klor, minst kvartalsvis. Der det er mulig, bør også dusjslangene behandles på samme måte.» Vannrapport 123, kapittel 7.6.3 gir en beskrivelse av hvordan dette kan gjøres.
Å gjennomføre dette tiltaket på en tilfredsstillende måte kan være svært arbeidskrevende.
Dusjhoder og -slanger skal hentes inn og de skal skrus fra hverandre slik at man først kan rengjøre innsiden av dusjhoder for å fjerne slam/belegg. Deretter skal det legges i klor. Her må man sørge for at klorholdig vann faktisk kommer inn i dusjhoder og -slanger. Etterpå må utstyres skylles og spyles godt for å fjerne klorrester. Til sist må det monteres opp igjen. Med andre ord – en meget ressurskrevende prosess.
Hva koster dette i praksis?
Scenario: Et aldershjem bestående av 70 boenheter, 3 personalgarderober og totalt 73 dusjer. Regner man 15 minutters arbeidstid pr dusjhode og -slange samt kvartalsvis gjennomføring iht. anbefalingen, vil dette ta 73 timer i året. Dette er et svært moderat anslag på tidsbruk.
Regner man 350 kroner timen for en driftstekniker, utgjør dette en årlig kostnad på 25 550 kroner. I tillegg kommer bruk av kjemikalie (klor).
I en arbeidsdag med mange oppgaver og tidspress, er det fort gjort at dette gjøres litt for lettvint med det resultat at man ikke får en fullgod rengjøring og desinfeksjon.
Folkehelseinstituttet anbefaler at lite brukte tappepunkter tappes ukentlig (kort tapping med blandet vann). For sommerstengte bygg vil dette involvere alle tappepunkt. Dette er vanskelig når store deler av drifts- og renholdsorganisasjonen har ferieavvikling.
Dermed blir man stående ovenfor kravet om rengjøring og desinfeksjon av anlegg som har stått ubrukt over 1 måned. Dette bør da gjøres så tett som mulig før bygget tas i bruk igjen. 1-2 uker etter tiltakene bør det tas vannprøver for å sjekke status.
Dersom man skal benytte hettvannsspyling og rengjøring og desinfeksjon av dusjhoder- og slanger, må man først og fremst sørge for god opplæring av de involverte, samt nødvendig tilrettelegging, slik at tiltakene faktisk gjennomføres slik at de gir en ønsket effekt.
Dersom tiltakene ikke lar seg gjennomføre på en god måte, har det ingen hensikt å bruke tid på dem. Da må man finne alternative løsninger.
Det samme gjelder dersom man har et eldre VVS-anlegg som sannsynligvis er begrodd med mye biofilm. Da kan man i stedet vurdere en kjemisk rens og desinfeksjon som et engangstiltak nå i år, for deretter å ta en vurdering av hvilke langsiktige løsninger som bør velges i fremtiden.
– Vi i Apurgo besitter mye kompetanse innen både risikovurdering, vannprøvetaking, avvikshåndtering, kjemisk rens og kontinuerlig vannbehandling. Vi kan bistå om noen trenger råd eller praktisk bistand, avslutter Skiri.
Kilde: Pressemeldingen Legionellaoppgaver – bortkastet tid og energi? skrevet av Hanne Therese Skiri i Apurgo AS
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
