Ellen Nygard, som underviser ved OsloMet, opplever at studentenes forståelse av Facility Management i sin komplekse bredde, vekkes aller best ved å ta inngangen via renhold.
Ellen Nygard, som underviser ved OsloMet, opplever at studentenes forståelse av Facility Management i sin komplekse bredde, vekkes aller best ved å ta inngangen via renhold.

Kronikk: Synes du kompetanse koster? Prøv uvitenhet

Tittelen på denne kronikken har jeg ikke komponert selv. Den prydet en av kronikkene som studentene skrev som obligatorisk arbeidskrav i emnene jeg har ansvar for dette studieåret.

Publisert

Kronikken er skrevet av Ellen Nygard, fagansvarlig for studie­tilbudet i Facility Management på Handels­høyskolen ved OsloMet:

.

Fellesnevneren for kronikørene både i høst og nå i vår opplever jeg å være en oppvåkning til tingenes tilstand. Til den manglende anseelsen og statusen fagfeltet fasilitets­styring (Facility Management, FM) lenge har hatt i stor­samfunnet og hos folk flest. Det her å kunne bruke fortids­formen av verbet og ikke nåtids­formen, er bevisst. Det kommer jeg tilbake til.

For de unge voksne på veg inn i FM-bransjen blir dette stående som et dirrende paradoks. Fagbøkene innenfor FM gjengir jo forsknings­basert kunnskap. I side opp og side ned beskrives hvilken verdiskapning god FM medfører, både for kjerne­virksomheten til organisasjonen og for omgivelsene rundt den. God FM som i fagbøkene stort sett omtales som «added value», siden det store flertallet er engelskspråklige, eller som «merverdi».

I fjor kom endelig en norsk fagbok om FM. En skikkelig bok på 232 sider før referanser, vedlegg og stikkords­register. Tittelen på boka er «Eiendomsforvaltning / Facility Management». Den er utgitt på Fagbok­forlaget og er i hovedsak skrevet av Tore B. Haugen, Olav Egil Sæbøe og Margrethe Foss, alle tilknyttet Senter for eiendoms­utvikling og -forvaltning ved NTNU.

Mer lys på bassisten

Men parallelt med oppvåkningen nevnt over, vedvarer pandemien. Den ser ut til å bli en «game changer». Spesielt for den av FM-tjenestene som jeg gang på gang registrerer vies minst plass i fagbøkene når de enkelte fasilitets­tjenestene skal utdypes. Renhold.

I den nye norske fagboka om FM er renhold tilmålt åtte sider, herav om lag tre sider avsatt til bilder og illustrasjoner. Etter mitt syn gir det en uheldig signaleffekt. Et nytt dirrende paradoks.

Uttrykket for å beskrive dette faktum, må være såpass kraftig. Det er min mening, ikke minst sett i lys av hvordan kapitlet innledes: «Renhold er en av de største og viktigste aktivitetene innen fasilitets­styring. Dette er en tjeneste som berører mange mennesker, både de som leverer tjenestene og de som mottar tjenestene».

Deretter slås det fast: «Godt og riktig tilpasset renhold fikk våren 2020 stor oppmerksomhet, og ble sett på som et av de mest sentrale virkemidlene for å hindre smitte­spredning av virus og bakterier ved den globale korona-pandemien i 2020». I tall, basert på kostnader før pandemien, vises det til undersøkelser som dokumenterer at renhold som andel av driftskostnadene «kan […] utgjøre 28 % for kultur- og idrettsbygg, for administrasjons­bygg 19-37 %, for skoler og barnehager 43-49 % og for sykehjem og sykehus 21-44 %».

Vi skriver nå april 2021 og pandemien har vart i over et år. Få av oss trodde det da landet stengte den 12. mars i fjor. Heller ikke forfatterne av kapitlet om renhold ser vi av det andre sitatet, gjengitt i avsnittet over.

I mellomtiden har renhold befestet seg som samfunns­kritisk tjeneste, med den anseelsen og statusen som ser ut til å komme i kjølvannet av den. Av seg selv og blant folk flest. Denne FM-tjenesten som gjerne har fått «minst lys på seg» i en FM-sammenheng – som bassisten i et rockeband – har til gjengjeld nå fått nesten hele lyskasteren rettet mot seg.

Som underviser opplever jeg at for de unge voksne på veg inn i bransjen vekkes interessen for FM på alvor og forståelsen av FM i sin komplekse bredde, aller best ved å ta inngangen via renhold. Spesielt fungerer det godt å koble fasilitets­tjenesten renhold med å forstå utdypingen av formålet til FM. I den nye globale FM-standarden (NS-EN ISO 41011:2018) formuleres formålet slik: «å forbedre menneskers livskvalitet og produktiviteten til kjerne­virksomheten innenfor et bebygd område».

For etter min mening er FM er først og fremst ledelse og utøvd lederskap som krever at hver Facility Manager har en følsom finger på pulsen til brukerne. En puls som non stop tilkjennegir behovene, så lenge det er liv i byggene, i anleggene og i transport­midlene som brukerne oppholder seg i eller ferdes igjennom.

Akademisk ansvar

En viktig oppgave for en underviser i ledelsesfag på høyere utdanning er å sikre studentene oppøvelse av kritisk tenkning og å oppmuntre studentene i å finne sin egen faglige stemme. Dette er ingen «quick fix».

For å få det til kreves tidvis en noe omstendelig måte å undervise på. I praksis undervises det aldri rett fra boka. I under­visningen trekkes mange kilder inn, ikke minst gis gjeste­forelesere plass som kan nyansere budskapet om FM i fagbøkene. Og i etterkant av den time­planlagte under­visningen er tiden kommet for egne refleksjoner og diskusjoner med medstudenter.

Som positivt måtte jeg, tross alt, noterte meg i margen da studenter tok kontakt med meg for å påpeke at studie­tilbudet de er del av og vet ble opprettet for snart 70 år siden, ikke nevnes med et ord i den nye norske fagboken om FM.

Flere enn FM-studenter som er del av denne kunnskaps­arven antar jeg leser den nye norske fagboken om FM. Jeg vil derfor sterkt oppfordre forfatterne å innta en henvisning til, og gjerne en utdypning av landes eldste FM-utdanning, Statens Oldfrueskole opprettet i 1955, i eventuelle nye opptrykk av boken. Etter min mening handler det om å ta det akademiske ansvaret på alvor.

Kronikken med tittel «Synes du kompetanse koster? Prøv uvitenhet» og kronikken «NS-INSTA på Insta» vil bli mulig å google i løpet av våren. Begge kronikker legges ut på nettsiden til FM-emnet BALV3700 Pedagogisk ledelse og ressurs­utvikling innen Facility Management på Handels­høyskolen ved OsloMet.

Empty article - Title

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.

Bestill abonnement

Last ned bladet

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.
Her kan du melde deg på

Powered by Labrador CMS