Dyson og Airmid sin studie ble utført under kontrollerte forhold.Foto: Dyson
Ny viten om aerosolisering og håndtørk
Mange er for alvor på vei tilbake til arbeidsplassene etter lang tid på hjemmekontor. De er opptatt av hygiene – ikke minst i alle sanitærrom. En studie det irske laboratoriet Airmid har utført for Dyson, måler økningen i aerosoler og bakterier i luften etter bruk av papirtørk eller håndtørkere.
Konklusjonen er at økningen av aerosoler og bakterier var sammenlignbar uansett hvilken av de to metodene som ble brukt for å tørke hendene etter vask, og at funnet støtter at håndtørkere er trygge og hygieniske i bruk.
Annonse
Denne artikkelen sto på trykk i Renholdsnytt nr. 2/2021, og er senere utvidet med kapitlet «Forskningsmetode» og lenker og tekstbokser for ytterligere lesning om temaet:
.
Forskningsmetode
Halvparten av deltakerne skyllet hendene med vann (uten såpe), den andre halvparten vasket hendene i 20 sekunder (med såpe) i samsvar med retningslinjene til Verdens Helseorganisasjon (WHO).
Personene tørket deretter hendene med en Dyson jethåndtørker (Airblade Wash+Dry, Airblade 9kJ, Airblade V eller Airblade dB) eller med papirhåndklær. Resultatet viste at små dråper hovedsakelig spredde seg gjennom normale aktiviteter på toalettet som å gå rundt eller bruke vasken. Hvorvidt man tørker hendene med en Dyson Airblade-håndtørker utgjør ingen signifikant forskjell og øker ikke spredningen av aerosoler gjennom luften.
Forskningen viste at økningen i antall aerosoler og bakterier etter at du har tørket hendene med papirhåndklær eller en Dyson jethåndtørker er den samme. Dette viser at jethåndtørkere er like trygge og hygieniske som papirhåndklær, i følge en pressemelding fra Dyson.
– Vi vet at våte hender kan overføre opptil 1000 ganger flere bakterier enn tørre hender. Vi vet også at håndvask er en viktig metode for å redusere spredningen av bakterier og virus. Derfor ønsker vi å forvisse oss om at folk vasker og tørker hendene skikkelig, og samtidig fjerne noen myter rundt aerosoler og bruk av håndtørkere. Det å ikke ha en tørkemulighet kan bidra til spredning av mikroorganismer, sier Salome Giao.
Hun er mikrobiolog hos Dyson og regner med at den nye studien vil gi et mer realistisk syn på håndtørkeres påvirkning av omgivelsene, da enkelte tidligere studier støtter seg på metoder som er for avkoblet fra reelle betingelser.
Dyson er som kjent en stor produsent av blant annet håndtørkere, og Airmids studie var bestilt og finansiert av Dyson. Giao hjalp selv til med å designe de eksperimentelle metodene som ble brukt. Hun forklarer at Dyson undersøkte spørsmål rundt dannelse av aerosoler, som jo ble et diskusjonstema i starten av pandemien.
Det gikk nok under radaren for en del, men sommeren 2020 endret Folkehelseinstituttet ordlyden på sine nettsider, slik at de ikke lenger fraråder bruk av lufttørkere. Dette førte også til at Standard Norge endret sine smittevernveiledere.
betyr å danne væskepartikler eller faste partikler, eller en blanding, som svever rundt i luften.
Avhengig av størrelsen og andre faktorer kan de sveve lenge rundt i luften eller synke til overflater. For eksempel kan aerosoler på 10 mikrometer bruke et par minutter på å synke, mens aerosoler som er mindre enn 0,3 mikrometer kan sveve rundt for alltid.
Jo mindre aerosolene er, jo lengre tid bruker de på å synke.
Kilde: Dyson
FHI skriver blant annet: «Hvordan tørke hendene etter håndvask? Du kan tørke hendene ved å bruke engangs papirhåndklær eller lufttørkere. Dersom man velger lufttørkere er det viktig at disse holdes rene. Vi anbefaler lufttørkere som er formet slik at vann ikke kan samles i bunnen og blåses ut ved bruk.»
Salome Giao tilføyer at det finnes to hovedkategorier av håndtørkere – varmluftstørkere og jettørkere – og at det er stor forskjell på dem:
– Dyson Airblade er håndtørkere som fjerner vann ved å bruke kraftige luftstrømmer, mens varmluftstørkere fungerer ved å fordampe vannet. Fordi Dyson Airblade ikke varmer luften, bruker de også mindre energi.
– En annen forskjell ved våre håndtørkere er HEPA-filtere og den digitale motoren som trekker opptil 30 liter luft gjennom maskinen hvert sekund. Det gir en ren og kraftig luftstrøm som gjør at hendene tørker raskt og hygienisk, sier hun.
Hun legger til at verden har et ekstremt fokus på bærekraft.
– Nå er vi vel i en situasjon der vi bruker mer papir enn noen gang. Men papirtørk gir også en miljøpåvirkning. Faktisk kan bruk av håndtørker fremfor papirtørk redusere CO2-utslipp med opptil 85 prosent, samtidig som de koster opptil 99 prosent mindre i drift, hevder hun.
– Våre håndtørkere fanger opp 99,95 prosent av partiklene, inkludert bakterier og virus fra luften som passerer gjennom filtrene.
– Håndtørkerne fanger opp partikler ned til 1 mikrometer (1 mikrometer = 1/1000 millimeter, red.anm.). For å kunne trekke luft gjennom et så effektivt filter, må håndtørkeren ha en digital motor, noe som jo er kjernen i vår virksomhet, forklarer hun.
– Filtrene er ellers noe av grunnen til noen av tørkerne er HACCP-sertifisert og derfor også kan brukes i næringsmiddelindustrien.
– Vil filteret med tiden bli mettet av partikler?
– Filterets ytelse og effektivitet er avhengig av en rekke faktorer, og kan påvirkes av miljøet som enheten er installert i. Blant annet vil filteret bli påvirket av det generelle renhetsnivået i rommet, hvor ofte håndtørkerne brukes og hvor lenge de brukes av gangen. Filter bør byttes dersom du opplever en endring i luftstrømmen eller økt tørketid, sier hun.
.
40% bekymrer seg for å måtte trykke på knapper for å starte håndtørkeren
58% valgte berøringsfri aktivering av håndtørkeren som en av de faktorene som ville berolige dem ved bruk av en håndtørker
47% føler seg tryggere hvis håndtørkeren har filter som renser luften
Kilde: Global studie utført for Dyson i juli 2020
.
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.