Å fortsette med hjemme­kontor i et eller annet omfang etter pandemien ser ut til å være et ønske fra mange arbeids­takere.
Å fortsette med hjemme­kontor i et eller annet omfang etter pandemien ser ut til å være et ønske fra mange arbeids­takere.

Ikke gjett om hjemme­kontor

Statens arbeids­miljø­institutt (STAMI) har gjennom­gått all inter­nasjonal forskning på hvordan hjemme­kontor påvirker helse og arbeids­miljø. Konklu­sjonen er at vi bør trå varsomt hvis vi skal utforme noen ny arbeids­hverdag.

Publisert

− Hovedkonklusjonen er at kunnskaps­grunnlaget er svakt og at norske virksom­heter risikerer å fatte endrings­beslutninger på spinkelt kunnskaps­grunnlag, sier direktør ved STAMI, Pål Molander, om kunnskaps­oppsummeringen som STAMI har gjort.

− Vårt råd til norsk arbeidsliv på vei inn i post-korona-perioden er at de tar hensyn til alle usikkerhets­momentene når de nå rigger for en ny arbeidshverdag, sier han.

Kan gi gevinst

Man kan tenke seg at fleksi­biliteten som hjemme­kontoret gir, fører til høyere tilfredshet for de ansatte.

Molander peker for eksempel på at erfaringene fra hjemmekontor­perioden vi har hatt under pandemien, ikke nød­vendig­vis er så verdi­fulle, fordi omstendig­hetene har vært helt spesielle.

− Det er viktig både for virksom­heter og for samfunnet som helhet å vite hva forskning som ikke er relatert til en unntaks­situasjon, sier om hvordan hjemme­kontor påvirker helse og arbeidsmiljø.

− Dette vil sette virksomhetene i stand til å gjøre kunnskaps­baserte valg om hvordan den nye arbeids­hverdagen deres skal se ut, påpeker han.

Høyere jobb­tilfredshet og produktivitet

Funnene viser at flere ting har betydning:

  • Hvor ofte man har hjemme­kontor og om det er frivillig.
  • Ansatte med mer komplekse arbeids­oppgaver opplever høyere jobb­tilfredshet og produktivitet på hjemme­kontoret, men også dårligere balanse mellom jobb og fritid.
  • Økt produktivitet synes primært å gjelde der arbeids­takeren har komplekse oppgaver eller oppgaver som krever lite samarbeid med kolleger. Forskerne fant ikke den samme effekten med mer rutine­pregede oppgaver eller oppgaver som krever en større grad av samarbeid.

Forsker Jan Olav Christensen mener det er viktig med et blikk på hva som sammen­lignes når det er snakk om økt selv­opplevd produktivitet.

− En person som jobber i et stort kontor­fellesskap med mange forstyrrelser, vil nok være mer produktiv på hjemme­kontor sammen­lignet med en som til vanlig sitter på eget kontor, påpeker han.

Dårligere balanse mellom arbeid og fritid

En overvekt av analysene i opp­summeringen viste en dårligere balanse mellom arbeid og fritid for de som arbeidet hjemmefra.

− Tidligere studier har rapportert at forstyrret balanse mellom arbeid og fritid er forbundet med både fysiske og psykiske helse­plager og tanker om å bytte jobb. Det er en krevende øvelse å unngå at for mye av noe positivt, som økt produktivitet, slår over i noe negativt, som utvisking av skillet mellom jobb og fritid, sier Christensen.

Det store spørsmålet, som sikkert mange arbeids­givere stiller seg i disse dager, er hvor mye hjemme­kontor som vil ha en gunstig effekt.

Her er det ikke mulig å konkludere sikkert, men noen av under­søkelsene peker i retning at mulig­heten til å jobbe noe hjemmefra er mer gunstig enn å jobbe hjemmefra meste­parten av uken.

Jobbtilhørighet

Noen studier i kunnskaps­oppsummeringen fant at arbeid hjemmefra førte til en økt opplevelse av mangel på informasjon, ressurser, utviklings­muligheter og det profe­sjonelle nett­verket man har på arbeids­plassen.

Derimot ble det ikke funnet studier som undersøkte sammen­hengen med arbeid hjemmefra og opplevelsen av å føle seg sosialt isolert fra kolleger.

− Det kan tenkes at opplevelsen av økt avstand fra samarbeid og samvær med kollegaer, eller muligheten til faglig utvikling kan påvirke i hvilken grad ansatte opplever tilhørighet til arbeids­plassen over tid, sier forsker Lise Fløvik, som leder enhet for kunnskaps­oppsummeringer ved STAMI.

Valgfrihet spiller inn

Valgfrihet er forbundet med positive effekter for ansattes jobb­tilfredshet.

– Derfor kan vi tenke oss at en slik effekt ikke blir like tydelig under det siste året, der hjemme­kontor for mange har vært et krav og ikke en mulighet, påpeker Fløvik.

Magert kunnskaps­grunnlag

Faktisk finnes det ganske få studier på hjemme­kontor og de fleste av disse er tverrsnitt­studier med en begrenset kvalitet.

Svært få studier tar utgangs­punkt i nordiske forhold, og få følger utvikling over tid.

− Vi sitter dermed igjen med et kunnskaps­grunnlag som gjør det utfordrende å si noe sikkert om hvordan arbeid hjemmefra kan påvirke arbeidsmiljø og helse, sier Fløvik.

Hun understreker at opp­summeringen like fullt gir en god oversikt over hva vi vet og ikke vet.

Et tveegget sverd

Pål Molander mener at hjemme­kontor kan bidra til noe positivt, men hvis omfanget blir for stort eller valgfriheten blir begrenset, kan det fort bli en belastning. Det vil ifølge STAMI-direktøren i tilfelle være negativt for norsk arbeidsliv.

− Godt arbeids­miljø, som også fremmer virksom­hetenes resultater og tjenester, har lenge vært et norsk konkurranse­fortrinn. Dette gjør vi lurt i å opprett­holde og videre­utvikle. Nå står vi ved en viktig korsvei.

− Valgene knyttet til hjemme­kontor som fremover blir tatt på hver enkelt arbeids­plass, vil avgjøre om vi vil lykkes med dette. Det handler ikke om enten eller, men om å finne en formel som passer best på hver enkelt arbeids­plass, konkluderer Molander.

Kilde: STAMI med ny rapport om virkningene av hjemmekontor

Se også opptak av frokost­seminar om hjemmme­kontor fra STAMI

Empty article - Title

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.

Bestill abonnement

Last ned bladet

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.
Her kan du melde deg på

Powered by Labrador CMS