Å fortsette med hjemmekontor i et eller annet omfang etter pandemien ser ut til å være et ønske fra mange arbeidstakere.
Ill.: Curvabezier, Colourbox
Ikke gjett om hjemmekontor
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har gjennomgått all internasjonal forskning på hvordan hjemmekontor påvirker helse og arbeidsmiljø. Konklusjonen er at vi bør trå varsomt hvis vi skal utforme noen ny arbeidshverdag.
− Hovedkonklusjonen er at kunnskapsgrunnlaget er svakt og at norske virksomheter risikerer å fatte endringsbeslutninger på spinkelt kunnskapsgrunnlag, sier direktør ved STAMI, Pål Molander, om kunnskapsoppsummeringen som STAMI har gjort.
− Vårt råd til norsk arbeidsliv på vei inn i post-korona-perioden er at de tar hensyn til alle usikkerhetsmomentene når de nå rigger for en ny arbeidshverdag, sier han.
Kan gi gevinst
Man kan tenke seg at fleksibiliteten som hjemmekontoret gir, fører til høyere tilfredshet for de ansatte.
Molander peker for eksempel på at erfaringene fra hjemmekontorperioden vi har hatt under pandemien, ikke nødvendigvis er så verdifulle, fordi omstendighetene har vært helt spesielle.
− Det er viktig både for virksomheter og for samfunnet som helhet å vite hva forskning som ikke er relatert til en unntakssituasjon, sier om hvordan hjemmekontor påvirker helse og arbeidsmiljø.
− Dette vil sette virksomhetene i stand til å gjøre kunnskapsbaserte valg om hvordan den nye arbeidshverdagen deres skal se ut, påpeker han.
Høyere jobbtilfredshet og produktivitet
Funnene viser at flere ting har betydning:
- Hvor ofte man har hjemmekontor og om det er frivillig.
- Ansatte med mer komplekse arbeidsoppgaver opplever høyere jobbtilfredshet og produktivitet på hjemmekontoret, men også dårligere balanse mellom jobb og fritid.
- Økt produktivitet synes primært å gjelde der arbeidstakeren har komplekse oppgaver eller oppgaver som krever lite samarbeid med kolleger. Forskerne fant ikke den samme effekten med mer rutinepregede oppgaver eller oppgaver som krever en større grad av samarbeid.
Forsker Jan Olav Christensen mener det er viktig med et blikk på hva som sammenlignes når det er snakk om økt selvopplevd produktivitet.
− En person som jobber i et stort kontorfellesskap med mange forstyrrelser, vil nok være mer produktiv på hjemmekontor sammenlignet med en som til vanlig sitter på eget kontor, påpeker han.
Dårligere balanse mellom arbeid og fritid
En overvekt av analysene i oppsummeringen viste en dårligere balanse mellom arbeid og fritid for de som arbeidet hjemmefra.
− Tidligere studier har rapportert at forstyrret balanse mellom arbeid og fritid er forbundet med både fysiske og psykiske helseplager og tanker om å bytte jobb. Det er en krevende øvelse å unngå at for mye av noe positivt, som økt produktivitet, slår over i noe negativt, som utvisking av skillet mellom jobb og fritid, sier Christensen.
Det store spørsmålet, som sikkert mange arbeidsgivere stiller seg i disse dager, er hvor mye hjemmekontor som vil ha en gunstig effekt.
Her er det ikke mulig å konkludere sikkert, men noen av undersøkelsene peker i retning at muligheten til å jobbe noe hjemmefra er mer gunstig enn å jobbe hjemmefra mesteparten av uken.
Jobbtilhørighet
Noen studier i kunnskapsoppsummeringen fant at arbeid hjemmefra førte til en økt opplevelse av mangel på informasjon, ressurser, utviklingsmuligheter og det profesjonelle nettverket man har på arbeidsplassen.
Derimot ble det ikke funnet studier som undersøkte sammenhengen med arbeid hjemmefra og opplevelsen av å føle seg sosialt isolert fra kolleger.
− Det kan tenkes at opplevelsen av økt avstand fra samarbeid og samvær med kollegaer, eller muligheten til faglig utvikling kan påvirke i hvilken grad ansatte opplever tilhørighet til arbeidsplassen over tid, sier forsker Lise Fløvik, som leder enhet for kunnskapsoppsummeringer ved STAMI.
Valgfrihet spiller inn
Valgfrihet er forbundet med positive effekter for ansattes jobbtilfredshet.
– Derfor kan vi tenke oss at en slik effekt ikke blir like tydelig under det siste året, der hjemmekontor for mange har vært et krav og ikke en mulighet, påpeker Fløvik.
Magert kunnskapsgrunnlag
Faktisk finnes det ganske få studier på hjemmekontor og de fleste av disse er tverrsnittstudier med en begrenset kvalitet.
Svært få studier tar utgangspunkt i nordiske forhold, og få følger utvikling over tid.
− Vi sitter dermed igjen med et kunnskapsgrunnlag som gjør det utfordrende å si noe sikkert om hvordan arbeid hjemmefra kan påvirke arbeidsmiljø og helse, sier Fløvik.
Hun understreker at oppsummeringen like fullt gir en god oversikt over hva vi vet og ikke vet.
Et tveegget sverd
Pål Molander mener at hjemmekontor kan bidra til noe positivt, men hvis omfanget blir for stort eller valgfriheten blir begrenset, kan det fort bli en belastning. Det vil ifølge STAMI-direktøren i tilfelle være negativt for norsk arbeidsliv.
− Godt arbeidsmiljø, som også fremmer virksomhetenes resultater og tjenester, har lenge vært et norsk konkurransefortrinn. Dette gjør vi lurt i å opprettholde og videreutvikle. Nå står vi ved en viktig korsvei.
− Valgene knyttet til hjemmekontor som fremover blir tatt på hver enkelt arbeidsplass, vil avgjøre om vi vil lykkes med dette. Det handler ikke om enten eller, men om å finne en formel som passer best på hver enkelt arbeidsplass, konkluderer Molander.
Kilde: STAMI med ny rapport om virkningene av hjemmekontor
Se også opptak av frokostseminar om hjemmmekontor fra STAMI
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
For deg som ønsker en aktiv deltakelse innen ditt fag og i din bransje og å holde deg oppdatert, er fagbladet Renholdsnytt et uvurderlig tidsskrift.
Bestill abonnement
Last ned bladet
Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.
Her kan du melde deg på
