Selv om noe ser rent ut ved første øyekast, kan det være både bakterier og produktrester igjen som ødelegger desinfeksjonen og gir næring for bakterietilvekst og dannelse av biofilm, opplyser leverandøren Labolytic.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Hvilken type kontroll du velger, avhenger av hva du produserer. I tillegg må du vurdere faktorer som:
Hva ønsker dere å teste/ hvilke parameter kreves det at dere tester for?
Skal dere teste selv, eller sende til et laboratorium?
Tiden det vil ta å få prøveresultater?
Når/ hvor ofte skal det testes?
Hvor skal det testes?
Kostnader?
6 gode metoder
På sin nettside beskriver Labolytic seks ulike metoder i detalj. I korte trekk:
Visuell kontroll: Se nøye etter produktrester, skitt og belegg. Bruk også lukt og berøring til å avsløre hinner og bittesmå rester på overflaten.
Visuell inspeksjon med UV-lykt: Enkelte organiske og uorganiske substanser lyser opp under UV-lys. Da kan du oppdage områder som har blitt oversett på tilsynelatende rene overflater.
ATP-måling: Forteller deg om det fortsatt finnes rester som gir livsgrunnlag for vekst av mikroorganismer på en rengjort overflate.
Bakterietester: Det finnes en rekke klar-til-bruk-metoder til telling av ulike mikroorganismer, som totalkim, E-coli eller mugg. For eksempel dyrkningsfilmer, hygieneslides og ferdigagarskåler.
Biofilm-deteksjon: Bakterier som har dannet en biofilm kan være vanskelige å oppdage og lar seg ofte ikke fjerne med vanlige vaskemidler og renholdsrutiner. Kan avsløres med en spray.
Fjerne biofilm: Her kan rengjøring med enzymatiske produkter være løsningen. Enzymene løser opp biofilm og sørger for at desinfeksjonmidlet kommer til for å ta knekken på dem.
