Lederartikkel:

Keiserens nye klær

LEDER: «Hvis anbudene fortsetter å avgjøres etter laveste pris, forvitrer noe av miljømerkenes verdi.»

Publisert

Denne lederartikkelen er hentet fra Renholdsnytt 6/2018

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!


Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.


Her kan du melde deg på

95 prosent av alle innkjøpere er klar over at de nå har anledning til å stille miljøkrav når de lyser ut anbud.

Næringslivet merker etterspørselen og har tatt konsekvensen. En fersk oversikt viser for eksempel at «alle» de største rengjøringsbedriftene nå har lisens som Svanemerket rengjøringstjeneste.

Svanemerket rangerer høyest innenfor renholdsbransjen, men det er ikke gitt at innkjøpere vil vekte det høyere enn andre merkeordninger. Det er heller ikke gitt at innkjøpere evner å skille på kvalitet når flere leverandører har det samme miljømerket eller den samme ISO-sertifiseringen.

Og her ligger utfordringen: Næringslivet bruker store interne ressurser – og lisensavgifter – for å få de ulike miljøsertifiseringene. Etter hvert som «alle» nå miljømerkes, påhviler det innkjøpere et ekstra stort ansvar å vise at miljøsatsing lønner seg også anbudsmessig. For hvis anbudene fortsetter å avgjøres etter laveste pris, forvitrer noe av miljømerkenes verdi. Ingen ønsker seg et scenario der bedriftene ser på godkjenninger og sertifiseringer som bryderi og kamuflerte avgifter.

La oss fastslå at det er prisverdig at det finnes merkeordninger som ivaretar miljøet. Renholdsbransjen bruker kjemikalier, emballasje, transport, energi og andre ressurser, og som alle andre bransjer trenger den noe å strekke seg etter. Men når alle bærer det samme smykket, hvordan skal man da se forskjell på smykkene? Dette må innkjøpere snarest finne ut av!

Lederartikkelen er hentet fra Renholdsnytt 6/2018

Les mer om bladet her

Powered by Labrador CMS