Arbeidsmiljøet i Norge er bra sammenlignet med EU. Likevel har Norge en høyere andel arbeidstakere som rapporterer at helsen påvirkes av arbeidet og har fravær grunnet helseplager.
Statens arbeidsmiljøinstitutt la nylig fram en rapport fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) og sammenligner der arbeidsmiljøet i Norge med EU.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
– Det er interessant at selv om sysselsatte i Norge har den korteste betalte arbeidstiden, hvis vi legger sammen betalt arbeidstid og ubetalt arbeid, samt reisetid til jobb, ”jobber” vi lengst av alle. Særlig unge kvinner og menn med omsorgsansvar har lange ”arbeidsdager”, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Arbeid og helse
I Norge er det en større andel enn i EU som rapporterer at arbeidet påvirker helsen. Muskel-/skjelettsmerter er den hyppigst rapporterte helseplagen, og rapporteres av rundt to tredjedeler av sysselsatte både i Norge og i EU generelt.
Høy egenkontroll
Norge, Sverige, Danmark og Finland er blant de få landene i Europa der gjennomsnittet av de sysselsatte opplever høye krav i arbeidet kombinert med høy kontroll over egen arbeidssituasjon og høy sosial støtte.
Dette er en optimal kombinasjon for den sysselsattes ytelse og prestasjonsevne, samtidig som den ikke innebærer umiddelbare negative konsekvenser relatert til helse.
Fleksibel arbeidstid er mest utbredt i de nordiske landene og Nederland.
Mye deltidsarbeid
Norge, Nederland og Storbritannia er de landene i undersøkelsen med mest deltidsarbeid, og sysselsatte i Norge har generelt lavere gjennomsnittlig (betalt) arbeidstid i uken enn alle EU-land.
En større andel arbeider skift i Norge enn i EU, men skiftarbeidere i Norge rapporterer færre ukentlige arbeidstimer.
Fysiske utfordringer
I alle land er gjentatte eller ensidige arm- og håndbevegelser er den hyppigst rapporterte ergonomiske risikofaktoren. Norske sysselsatte ligger på topp når det gjelder løfting av mennesker.
Sysselsatte i Norge rapporterer i mindre grad enn sysselsatte i EU at de eksponeres for kjemiske risikofaktorer, men er derimot blant de som er mest utsatte for biologisk materiale.
