De fleste land i EU er i ferd med å innføre ordninger med lovfestet minstelønn, men standardene varierer voldsomt fra land til land. Den høyeste satsen gir 17 ganger mer i timelønn enn den laveste, viser en oversikt.
Ordningen er et forsøk på å motarbeide sosial dumping og utnytting av billig arbeidskraft som flyter på tvers av landegrensene i Europa, skriver nettstedet ledernett.no
De fleste EU-land er i ferd med å få regler for minstelønn, men det betyr ikke at det blir lik lønn for alle EU-borgere alle steder i unionen, tvert imot. Variasjonene er voldsomme.
Luxembourg er det landet som har lagt minstelønnsatsen høyest: 9,08 euro (72,80 kroner). Lavest er den i Bulgaria: 0,53 euro (4,25 kroner).
De nordiske EU-landene har ikke innført minstelønnsatser. Det har heller ikke Tyskland gjort, men der går debatten friskt blant annet på grunn av økt konkurranse fra lavkostland i øst, sosiale ulikheter mellom de det tidligere Øst- og det tidligere Vest-Tyskland og høy arbeidsledighet.
Nasjonal minstelønn uaktuelt for regjeringen
Den norske regjeringen har lansert en rekke tiltak som skal motvirke sosial dumping, men nasjonal minstelønn står ikke på lista over mulige tiltak. Et slikt grep er opp til partene i arbeidslivet, mener regjeringen.
I Norge har HSH tatt til orde for å lovfeste en nasjonal minstelønn som tiltak mot sosial dumping. Daglig leder Even Bolstad i HR Norge støtter tanken, som han mener gir gjestearbeidere et bedre sikkerhetsnett enn allmenngjøring av tarifflønn.
LO stiller seg derimot helt avvisende til en ide om nasjonal minstelønn, som de frykter truer utsatte arbeidstakere i lavlønnsbransjer.
