Må endre holdninger til Renhold
Med en endring i holdninger til håndhygiene og renhold kan antallet som smittes med sykehusinfeksjoner bekjempes
Det er mulig å bekjempe infeksjonssykdommer mer effektivt enn i dag. Men det vil koste, særlig å endre holdninger, skriver Tidskriftet for Norske Legeforeningen. Bakgrunnen for artikkelen er at journalister i den danske avisen Berlingske Tidende (BT) har for annet år på rad gjennomført en undersøkelse for å kartlegge de hygieniske forholdene ved danske sykehus.
Hundelort
De danske journalistene la igjen kunstig hundelort på sentrale steder på sykehusene og fulgte med på hvor langt tid det tok før etterlatenskapene ble fjernet. På et av sykehusene lå de forsatt igjen tre av fem prøver etter en uke.
I USA dør nær 100 000 pasienter av sykehusinfeksjoner hvert år. Tallet for Norge er lavere de anslår at nærmere 1 300 pasienter blir lagt inn med en infeksjon de har fått på norske sykehus, og mange hundre flere utskrevne pasienter sitter hjemme med infeksjoner de ikke hadde da de ble lagt in.
Endringen av prioriteringer
God håndhygiene og vanlig rengjøring er verken særlig dyrt eller komplisert, noe atikkelen stiller spørsmål ved om det er dag konstruert et system som belønner visse aktiviteter og, som en konsekvens av det, nedprioriteter andre.
Renhold er ingen kjernefunksjon
Renhold på sykehus er ikke definert som en kjernefunksjon. Økonomisk lønner det seg å kutte alle slike «ekstrakostnader» - i alle fall på kort sikt.
Tidskriftet melder også at det til og med kan lønne seg infeksjoner.
Det er ingen insentiver - utenom de medisinskfaglige - som tilsier at hygienen bør prioriteres for å redusere antall sykehusinfeksjoner, skriver de. .
For infeksjoner kan defineres som en komplikasjon, og da kan man oppnå høyere refusjon. Enda verre er det om en infeksjonen kommer etter utskrivning og pasienten må innlegges på nytt. Da får sykehusene enda mer penger, og økonomen blir bedre.
