HR-avdelinger i norske bedrifter er dårligere på personalutvikling enn både svensker og finner. Det meste av tiden går i stedet med til administrasjon og rutinearbeid.
Rutinearbeid som lønnsadministrasjon, pensjoner, bonusutregning, rekruttering og arbeidskontrakter opptar hele 69 prosent av tiden i norske HR-avdelinger. Bare 31 prosent av tiden brukes på strategisk arbeid for å videreutvikle personalet, bygge kompetanse og så videre.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Annerledes er det i Sverige. Der bruker HR-avdelingene hele 43 prosent på strategisk arbeid. Også finnene er flinkere enn oss på dette området; 37 prosent av tiden investeres i strategisk, personalutviklende HR-innsats.
Kartlagt tidsbruk
Disse forskjellene mellom nordiske naboer kommer fram i en undersøkelse som det finske markedsanalysebyrået Aara har laget. Undersøkelsen er bestilt av Personec, som er leverandør av løsninger for lønns- og personaladministrasjon i tillegg til konsulenttjenester og outsourcing.
HR-ansvarlige i 426 bedrifter ble intervjuet om tids- og ressursbruk i nordiske HR-avdelinger. 153 av bedriftene er norske, 150 er svenske og 123 er finske. De er sammenliknbare i størrelse og befinner seg innenfor industri, handel, service, finans, forsikring, IT, telecom og offentlig sektor.
Strukturforskjeller i næringslivet - Forskjellene mellom HR-avdelingenes tidsbruk henger sammen med strukturforskjeller i næringslivet mellom de to landene, tror markedsdirektør i Personec, Christer Gavelli.
Det viser seg nemlig at industribedrifter er flinkest til å drive strategisk personalutvikling, fulgt av servicenæringen. Handelsbedrifter og offentlig sektor er dårligst. I det offentlige går så mye som 80 prosent av HR-innsatsen med til å håndtere rutinene.
- Sverige har mye sterkere tradisjoner som industrinasjon enn Norge. Det tror jeg er med på å forklare resultatene i denne undersøkelsen.
Ingen HR-evalueringUndersøkelsen viser at det er god grunn til å tenke gjennom hvordan HR-avdelingene bruker tiden sin, mener Gavelli. Ikke desto mindre er dette ingen selvfølge ute i bedriftene.
Både i Sverige og Norge er det bare en drøy halvpart - 54 prosent - som oppgir at HR-kostnadene i bedriften er gjenstand for evaluering. Finnene ligger langt foran. Der er dette vanlig i 71 prosent av foretakene.
- Jeg synes det er veldig overraskende at Norge ikke ligger lenger fremme på dette området, sier Gavelli.
Også i organiseringen av personalrutiner er det forskjeller mellom de tre landene. Mens ti prosent av de svenske foretakene oppgir å ha outsourcet lønningsarbeidet sitt, gjelder dette bare fire prosent av de norske.
Åtte prosent av de finske HR-ansvarlige oppgir at lønnsfunksjonen er flagget ut av bedriften.
