Mange dårlige OTP-avtaler
Oslo (NW): Mange arbeidstakere får i disse dager en obligatorisk tjenestepensjon som er unødvendig dårlig, mener økonomieksperter.
Før året er omme skal 560 000 ansatte i privat sektor få obligatorisk tjenestepensjon, OTP. En ringerunde Newswire har gjort til de største OTP-tilbyderne viser at mange arbeidsgiverne velger løsninger hvor om lag halvparten er plassert i aksjer (se oversikt nederst).
– For lav aksjeandel kan føre til at mange vil få beskjedne bidrag fra OTP som pensjonister. Folk som ønsker et skikkelig pensjonstilskudd i fremtiden, må jobbe aktivt for at arbeidsgiveren velger en innskuddspensjonsordning der de gis mulighet til høy aksjeandel, sier administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening. – Dette gjelder i særlig grad for arbeidstakere under 45 år, sier han.
700 000 i forskjell
Historiske tall viser at plasseringer i aksjefond har betydelig bedre avkastning over tid enn plassering i bank. Selv små forskjeller i avkastning etter kostnader, kan gi store forskjeller i sluttpensjon for arbeidstakere med samme gjennomsnittsinntekt. For en person som sparer i 35 år gjennom en innskuddsbasert pensjon med maksimale innskuddssatser, kan forskjellen i oppspart kapital variere med over 700 000 kroner, avhengig av hvor høy andel aksjer man har hatt i pensjonssparingen. Det viser beregninger Grieg Investor har utført for ukebrevet Mandag Morgen.
– Det betyr at det vil bli store forskjeller i pensjonsutbetalingene i fremtiden, avhengig av hvor høy aksjeandel arbeidsgiver åpner opp for, sier Ruud.
– For naive
– Folk er generelt litt for naive i forhold til pensjon og tror at noen vil ivareta deres interessert. Men slik er det ikke, sier økonomisk rådgiver Agnes Bergo i Pengedoktoren. Hun illustrerer det med følgende regneeksempel:
– Hotell- og restaurantnæringen er typisk for de som nå får tjenestepensjon i form av OTP. Gitt at en 47 år gammel ansatt i denne bransjen tjener 370 000 i året og får plassert OTP-innbetalingene i bank underveis. Da viser sannsynlige beregninger at vedkommende vil få 750 kroner i måneden å rutte med fra OTP når pensjonsskatten er trukket fra. Det holder ikke til rødvin på lørdagen en gang, sier Bergo. Hadde pengene blitt plassert i aksjefond, kunne utbetalingene blitt det dobbelte etter skatt, gitt en avkastning på sju prosent i året. Er avkastningen ti prosent, vil OTP-utbetalingen før skatt komme helt opp i 2900 i måneden, ifølge Bergos regnestykke. Mange blir forledet til å tro at arbeidsgiver ordner alt, og Bergo mener at staten langt på vei er ansvarlig for det.
– Det har spredd seg en tro på at når arbeidsgiver nå har fått et krav på seg til å skaffe ansatte tjenestepensjon, så er han eller hun berget. Men mye tyder på at verdien av de varslede reduksjonene i folketrygden er større enn verdien man får fra OTP, sier Bergo.
Stille krav
Arbeidsgivere i privat sektor har ikke noe ansvar om å informere sine ansatte om hva som er de beste OTP-løsningene. Kravet fra staten er kun at alle skal ha tjenestepensjon.
– Det betyr også at de ansatte må ta ansvar for forvaltningen av pensjonssparingen selv, sier Bergo.
Og her er det flere muligheter.
– De ansatte kan for eksempel tilby seg å selv betale for en andel av kostnadene ved en mer aktiv forvaltning av OTP-innbetalingene. Det kan for eksempel skje via lønnsbudsjettet. En annen måte er å knytte til seg eksterne rådgivere, sier Bergo.
FAKTA Storebrand: De fleste OTP-kundene har valgt løsningen ’’balansert’’, der halvparten av midlene plasseres i aksjer, hvor forvaltningen er tett knyttet til markedsindeksens sammensetning. Nordea: 60 prosent av midlene er i aksjer eller aksjerelaterte plasseringer. Plasseringen er ifølge Nordea ’’i stor grad aktiv forvaltning’’. Vital: Halvparten av innskuddene er knyttet til aksjer, med aktiv forvaltning. Til sammen har Storebrand, Nordea og Vital over 80 prosent av markedet for innskuddspensjon
Newswire/Verdipapirfondenes forening
