En fordelingspolitisk katastrofe

Birgitta Pettersson, politisk sjefsredaktør i Piteå-Tidningen, skriver at Næringsministeren gjorde en grov feilberegning da hun betegnet reformen som en hjelp til hele folket. Hun påpeker at det finnes langt flere som benytter seg av ordningen i de fire rikeste Stockholmskommunene, enn det finnes totalt i hele Norrland.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

Tyr fortsatt til svart arbeid

Ifølge Petterson er det bare ytterst få som har råd til å benytte seg av husholdstjenester, selv om staten betaler en del av kostnaden. Og blant dem som har råd, er det fortsatt mange som betaler svart, siden det fortsatt er langt billigere enn hvit arbeidskraft med skatterabatt.

For få søknader

Reformen trådte i kraft i juli i fjor, og hittil har så få søkt om skattefradrag at søknadsfristen er utsatt til mai. Den svenske regjeringen regner med at 45 000 personer kommer til å søke. Petterson skriver at dette er en oppsiktsvekkende lav ambisjon, når målet var at alle skulle få hjelp til hverdagspuslespillet.

50 000 per hode

Hva reformen vil koste den svenske statskassen er ennå ikke kjent, men maksbeløpet det første året lå på 25 000 kroner per person over 18 år. I år ble maksbeløpet doblet, og en husholdning på tre voksne personer kan dermed få 150 000 kroner i statlig støtte til hjemmehjelp. Svenske LO har beregnet at 92 prosent av skattefradraget vil havne hos de fem prosent av befolkningen som har høyest inntekt.

Les Birgitta Pettersons lederartikkel her