I en kommentar i gårsdagens Dagsavisen skriver Madsen at det blir for snevert å gjøre det til en ren skattedebatt, og trekker frem fordeler en ordning med skatterabatt kan ha.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Ifølge Madsen dreier det seg i all hovedsak om å bruke et virkemiddel for å fremme hjemmeservicetjenester, et nokså nytt marked som hun mener trenger litt etableringshjelp.
Vil bekjempe svart arbeid
Det anslås at det omsettes hjemmeservicetjenester for 1,5 milliarder kroner i det svarte markedet i Norge, mens samlet omsetning for hvit hjemmeservicearbeid anslås å ligge rundt 100-150 millioner. Det er gjort undersøkelser som tyder på at mer enn 95 prosent av befolkningen i Norge som har hjelp i hjemmet kjøper tjenester svart.
Denne utviklingen mener Madsen er uheldig, fordi den både undergraver det som kunne vært et velfungerende hvitt marked, og fordi staten på denne måten mister både inntekter og folkelig oppslutning om sine lover.
Hun tror skattefradrag kan bidra til å snu utviklingen, og påpeker at ordningen i Finland har ført til en reduksjon av svart arbeid i hjemmet fra 64 til 25 prosent.
Arbeidernes underklasse
For det tredje, skriver Madsen, etableres en voksende underklasse av arbeidere, ofte med utenlandsk opprinnelse. - En gruppe som ikke har de samme rettigheter som andre arbeidstakere, og som ofte har uakseptabelt lav lønn.
Madsen tror en etablering av en nasjonal minstelønn kunne gjort situasjonen bedre, fordi denne ville påvirket det svarte markedet ved å fortelle hva samfunnet setter som laveste akseptable nivå.
Fremmer likestillig
En vesentlig årsak til at dette markedet ikke fungerer, er at skatten påvirker prisen på de markedsbaserte tjeneste så mye at de fleste husholdninger velger å ikke kjøpe tjenestene hvitt, skriver Madsen.
Hun tror Skattefradrag vil bidra til bedre ressursutnyttelse, og styrke arbeidslinjen. Ordningen gir flere råd til å kjøpe mer hjelp i hjemmet, og flere kan velge bort deltid og frigjøre mer tid til yrkeslivet.
Det vil fremme likestillingen ved å bedre forutsetningene for at kvinner og menn skal kunne kombinere arbeidsliv og familieliv på like vilkår, skriver hun.
