Regjeringen skjerper reglene for bemanningsbyråene. Bransjen selv hadde helst ønsket enda sterkere offentlig kontroll enn hva myndighetene legger opp til.
- Flere byråer opererer i gråsonen av regelverket, og vi vil ha bort de useriøse aktørene. Derfor ser vi fram til at det blir bedre kontroll med at reglene i bemanningsbransjen følges, sier Even Hagelien, fagsjef i NHO Service, til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
NHO Service mener de nye reglene kan bidra til å sikre sunn konkurranse og ryddige forhold i bransjen.
Ikke bemanning, men formidling
- Det er viktig med en tydelig presisering av hva som er et lovlig bemanningsforetak. Det har vært flere eksempler på at bedrifter som driver på kant med loven gir seg ut for å være bemanningsforetak, mens det kun dreier seg om ren formidling av arbeidskraft, sier Hagelien.
Han mener dette har vist seg å være et problem særlig i forhold til firmaer fra de nye EU-landene som har etablert seg i Norge.
Rapportere til Arbeidstilsynet
Departementet ønsker en ordning med melde- og registreringsplikt for alle virksomheter som driver utleie av arbeidstakere.
Bemanningsforetakene må rapportere til Arbeidstilsynet, som skal opprette et register. Ordningen skal evalueres etter tre år.
- Ideelt sett hadde vi ønsket en mer utvidet ordning med godkjenningsnemnd og bransjerepresentasjon, men forslaget er et steg i riktig retning. Vi er redd for at dette registeret vil fungere mer som en database enn som et kontrollorgan, sier Hagelien.
Ikke sosial dumping
Departementet foreslår at utenlandske bemanningsbedrifter må ha en representant i Norge, noe NHO Service er positiv til.
- Men vi stusser vi over at de nye reglene er et ledd i handlingsplanen mot sosial dumping. Problemet med sosial dumping er ikke dokumentert å være større i bemanningsbransjen enn i andre bransjer, sier Even Hagelien.