- Det nåværende systemet med miljømerker, som svanemerket, den blå engel og EU-blomsten, er et nyttig verktøy for kunder som vil velge miljøvennlige produkter. Men kundene bør ikke glemme den store sammenhengen, sier Lindahl i en pressemelding.
Selskapet som en helhet
- Mer omfattende konsepter, som f.eks. livssyklusanalyse, er vanskeligere å forstå enn relativt enkle miljømerker. Men det er fortsatt viktig å se på selskapet selv, for å vurdere den miljømessige påvirkningen av dets produkter, noe som ikke fullt ut gjenspeiles av et miljømerke.
Engler og svaner sprer seg
Miljømerking er blitt brukt siden 1970-tallet og er nå i ferd med å få større utbredelse, selv om populariteten varierer fra region til region. Den blå engel er for eksempel populær i tyskspråklige land, svanemerket brukes vanligvis i Norden, mens EU-blomsten stadig oftere finner anvendelse i Sør-Europa.
- Merkene bruker forskjellige kriterier til å vurdere miljøpåvirkning, og det er et voksende problem. I tillegg til å forvirre kundene, er det vanskelig å sammenlikne de ulike merkene, sier Lindahl.
Lisensen kan være problematisk
En annen sak er at selskapene må betale lisensavgifter for miljømerkede produkter, noe som betyr at de har en tendens til å være selektive når det gjelder hvilke produkter de søker om merking av. Dette betyr at antallet miljømerkede produkter i et selskap kanskje ikke gir et reelt bilde av det aktuelle selskapets miljøtroverdighet, ifølge Lindahl:
- Enkelte miljømerker - som Den blå engel - krever at alle papirprodukter skal være fremstilt av 100 prosent resirkulert tremasse. Men sett fra et miljøstandpunkt kan nyfiberprodukter være fordelaktige.
Mest miljøvennlig
SCA bruker livssyklusanalyse til å måle og overvåke sin påvirkning på miljøet gjennom alle trinn av prosessen. Selskapet har mottatt anerkjennelse fra respekterte organisasjoner, som WWF og ETHIBEL, for sine miljøtiltak, og ble utnevnt til det nest mest miljøvennlige selskapet i verden av Independent and Ethical Investment Research Services i juni 2007.
- Kriteriene må endres
Markus Lindahl mener fremtidens miljømerking må bestå av et enhetlig sett av kriterier.
- EU-blomsten har potensiale til å bli det viktigste miljømerket - men til syvende og sist er et produkt ikke mer miljøvennlig enn bedriften som produserer det, sier han.
De europeiske miljømerkene
Den blå engel ble lansert på 1970-tallet og er mye i bruk i tysktalende land. Dette miljømerket stiller ikke mange krav om utslipp til luft og vann, men definerer en standard for produktsikkerhet og bruk av kjemikalier. Merket krever også at papirprodukter skal være laget av 100 prosent resirkulert tremasse.
Svanemerket, lansert i de nordiske land i 1989, krever at produktene skal være biologisk nedbrytbare og uskadelige for planter, dyr og mennesker. Utslipp til luft og til hav og vassdrag er regulert. Minst 20 prosent av råmaterialene til nyfibertremasse må komme fra sertifisert bærekraftige skoger, og det oppfordres til økt bruk av biodrivstoff og mer effektivt energiforbruk.
Initiativet til EU-blomsten ble tatt på 1990-tallet. Dette miljømerket stiller liknende krav som svanemerket, men i 2009 kan kriteriene bli utvidet til å øke andelen gjenvunnet tremasse.
