SVs landsstyre vedtok i helga enstemmig å gi sin fulle støtte til at SV i regjeringa og på Stortinget går inn for at Norge benytter seg av EØS- avtalens mulighet for å si nei til tjenestedirektivet.
Både SV og SP tar nå dissens i regjeringa, men AP får likevel viljen sin gjennom støtte fra høyresida på Stortinget. Å la velgerne i valg si hva de mener om direktivet ville de ikke. Nå har de plutselig hastverk. Håper de folk har så dårlig hukommelse at saken vil være mer eller mindre glemt til valgkampen, heter det i en pressemelding fra SV.
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
Hvorfor sier så SV og svært mange av Los tillitsvalgte klart nei til tjenestedirektivet?
For det første; det er grunnlag for å tro at direktivet svekker arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår samt kampen mot sosial dumping. Liberalisering, deregulering, privatisering og markedstilpasning er melodien som gjelder i det nye EU etter medlemsutvidelsen. Garantiene AP synes å ha fått fra politisk hold i EU er lite verd. EU- domstolen er gitt vide fullmakter og har så langt ved flere korsveger gått i mot både vår nordisk velferdsmodell og fagbevegelsens interesser og vernet om fri flyt av kapital, varer og tjenester. For eksempel slår direktivet fast at sosiale tjenester som renhold og vaskehjelp er å betrakte som "tjenester," og neppe kan beskyttes mot konkurranseutsetting. Direktivet vil frata politikerne enda mer makt og flytte den til byråkratiet i Brüssel eller til markedets usynlige hand. Spør amerikanske husløse eller våre venner på Island hva fri kapitalisme og markedsmakt betyr for folks hverdag. Spør det jevne tyske fagforeningsmedlem hva som er igjen av den før så stolte og sterke tyske fagorganisasjonen? EUs regelverk har snart maktet å gjøre den like svak som tjue år med nyliberal Thatcherisme medførte for den engelske fagbevegelsen.
Hva med håndverkertjenester og forbrukervern? Hvordan skal man kunne klage på dårlig arbeid og tjenester utført av selskap uten kontor i Norge? Ta distriktstøtte og differensiert arbeidsgiveravgift i Norge og EUs respekt for lokalt og nasjonalt demokrati. Hvilken erfaring har vi i så måte hatt med EU så langt?
Island svinger til venstre
Makta flyttes lenger bort og blir i tillegg overført fra folkevalgte politikere til jurister og byråkrater. Snart vil områder vi ønsker offentlig drift av bli krevd lagt ut på anbud. Tjenestedirektivet vil også gi åpning for enda flere utenlandske aktører innen finans og eiendomsmegling. På bakgrunn av den pågående globale finanskrisa er vel ikke akkurat dette særlig betryggende. Spør islendingene om de tror dette siste er veien å gå. På Island har det vært en enslig svale som har advart og stemt konsekvent mot den nyliberalistiske politikken i det siste tiåret. Partiet er SVs søsterparti Venstrepartiet- de grønne. I fjor fikk de betalt for dette gjennom 14 % oppslutning i valget og vi fikk nesten ei rødgrønn regjering. Dessverre valgte sosialdemokratene likevel å inngå i en regjeringskoallisjon med det islandske høyrepartiet- Selvstendighetspartiet.
På meningsmålingene nå er Vp- de grønne størst. Hva er så deres løsning på krisa? Jo; i stedet for regjeringas flørt med Russland og å satse på IMF- sporet hadde de helst sett et nordisk valutasamarbeid; en nordisk krona. Alternativt ville de ta i bruk den norske krone på Island gjennom et norsk- islandsk valutasamarbeid. IMFs vilkår strider mot mange islendingers ønske om mindre grådighet og en mer solidarisk rettferdighetspolitikk. Nå blir det ikke slik, men noe godt kan vi fremdeles håpe kommer ut av krisa; snarlig nyvalg og en annen kurs for Island. Kanskje har både Island og Norge rødgrønne regjeringer når vi går inn i et nytt tiår.
