Kuttet i bemanningen - økte effektiviteten

I 1999 ble Tove Brenna Holmen ansatt som arbeidsleder i renholdstjenesten Østerdal-kommunen. En av hennes viktigste oppgaver var å gjennomføre en omstillingsprosess. 10 år senere viser fasiten at renholdstjenesten har gått fra 20 til 12 årsverk uten at det er gått ut over kvaliteten på arbeidet de utfører. På toppen av det hele har sykefraværet sunket.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

– Om ikke det er nok, så har vi i dag flere bygg og tilbyr flere tjenester enn hva vi gjorde tidligere, forteller hun.

Stor overgang

I løpet av årene har renholdstjeneste på mange måter blitt snudd på hodet, og arbeidshverdagen til den enkelte er en helt annen. Tidligere var rengjøring vært en ganske ensom jobb. Men nå har renholderne fått med seg brukerne på laget i et miljøsamarbeid for å forebygge sykdom og helseplager, skape miljø og trivsel, miljøansvarlige holdninger og ivareta bygningsmessige verdier.

– Det er ikke til å legge skjul på at det har vært en stor overgang. Fra å ha vært nesten usynlige og en del av inventaret, løftet renholderne blikket. Å skape et godt inneklima er en viktig del av renholdet. Den klarte vi å skape en felles forståelse for, og vi tilegnet oss kunnskap om økologiske rengjøringsmetoder og nytt utstyr. Rengjøring med for eksempel mikrofiber og mer bruk av moderne utstyr, gjorde jobben fysisk lettere. Dette bidro sterkt til at sykefraværet sank – eller rettere sagt, at nærværet økte. Flere utvidet stillingsprosenten sin.

Bedre kvalitet

Å få en bevissthet rundt egne ressurser og styrke, var en drivkraft i kompetanseutviklingsprosessen. Min jobb er å utvikle mennesker, for teknologien går sin gang, forteller Holmen.

I flere år har kjørt kompetanseheving for medarbeiderne. Dette er en kontinuerlig prosess som pågår.

Noe av det Holmen er mest stolt over, er at de har klart å bedre kvaliteten så kraftig på arbeidet de utfører.

– I 2000 hadde vi støvmålinger som var skremmende. Målingene avslørte svake punkter ved arbeidet vi utførte. Dette skyldtes ikke medarbeiderne, men systemet og rutinene. I vår hadde vi en ny måling, og den viste fabelaktig gode resultater. Når vi har klart dette til tross for at bemanningen er redusert med 40 prosent, samtidig som vi har fått flere kvadratmeter å rengjøre, så kan jeg ikke annet enn si meg fornøyd med utviklingen, sier hun.

Ikke synsing

Renholdstjenesten i kommunen jobber etter innemiljøstandarden. Holmen går motstrøms sammenlignet med majoriteten av renholdsbransjen i Norge. Men stadig flere tar i bruk NS Insta 800 som et kvalitetsverktøy, er dette noe som er fjernt i Åmot kommune.

– Insta sier kun om det er visuelt rent, ikke om det er faktisk rent. Vi følger innemiljøstandarden og i tillegg til interne kontroller kommer en miljøkonsulent én gang i året og måler renhet med støvdetektor. Synsing gjelder ikke lenger. Vedlikehold av gulvene har høy prioritet for å oppnå en høy faktisk renhet på en enkel og effektiv måte, slår hun fast.

Møter fremtiden

Holmen forteller at de hele tiden jobber med endringer for å skape en bærekraftig organisasjon. Hun ønsker å ta grep med tanke på fremtiden, for renholdslederen legger ikke skjul på at hun frykter EUs tjenestedirektiv som kommer neste år.

– Dette er noe av grunnen til at vi hele tiden jakter nye utfordringer, og blant annet ønsker å delta på sykehjem i større grad. Det er ikke tilfeldig at medarbeiderne kalles miljørenholdere, sier hun.