Uenige om betydningen av fradraget

Ill.foto: Colourbox.com

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

Det såkalte rut-avdraget har økt i popularitet, og i 2008 benyttet 92 000 personer seg av ordningen. Fra juli 2009 til mars 2010 har antallet vokst til 156 000 personer, skriver den svenske nettavisen Dinapenger.se.

11 000 vs 900 nye stillinger

I løpet av det siste året har svenske medier meldt om en sterk økning i antall arbeidsplasser etter at fradraget ble innført, og næringsminister Maud Olofson har anslått 11 000 nye stillinger. Hun har hentet tallet sitt fra en rapport som den svenske arbeidsgiverorganisasjonen for servicebedrifter, Almega, har utarbeidet.

Nasjonaløkonom Roland Spånt stiller spørsmål ved dette tallet. Han har regnet seg frem til at tallet på nye arbeidsplasser ligger nærmere 900.

- Dårlig tallgrunnlag

Noe som skiller de to beregningene er valg av tidsperiode: Mens Almega i sine beregninger tar utgangspunkt i tre måneder rundt årsskiftet, velger Spånt å se på perioden juli-februar. Han mener Almega risikerer å få med sesongvariasjoner og en pukkel av nyetableringer fra årsskiftet.

– De har bygget beregningene på ekstremt høye tall fra årsskiftet, og deretter konkludert med at disse også gjelder tiden i forkant. Ingen vet hvorfor det er høye tall rundt jul og nyttår, og om det avhenger av bedriftenes planlegging, sier han til Dina pengar.

Flere årsaker til vekst

En annen feil Almega gjør, er ifølge Spånt å gi fradraget all æren for sysselsettingsveksten i bransjen. Årsakene til vekst er langt mer komplekse enn som så, mener han.

Også den svenske regjeringen har gjort beregninger på fradragets påvirkning på sysselsettingen, og denne konkluderer med 7000 nye heltidsstillinger iløpet av fem år.