lærling-lite.jpg

Den sjeldne renholdsoperatøren

Det er ikke så mange som velger lærling-veien til renholdsoperatøryrket. I år er Morten Barø (20) én av to som avslutter lærling-perioden sin.

Publisert

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!


Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.


Her kan du melde deg på

Teksten er et utdrag fra en reportasje som sto på trykk i Renholdsnytt nr 2 2010:

Barø fikk smaken på renholder-yrket da han ble utplassert hos ISS Trondheim andre året på videregående. Nå har han vært lærling i bedriften i snart to år, og til sommeren venter fagprøven – og forhåpentligvis fagbrevet.

– Jeg var her et par dager i uka, og jo lenger jeg hadde vært her, jo mer lyst fikk jeg til å fortsette. Så derfor søkte jeg lærlingplass. Det jeg liker best med jobben er at den er veldig variert og utfordrende, og at det er forskjellige arbeidstider. Det blir ikke så ensidig, og det er jo bra, sier lærlingen.

I 2008 var det to som søkte lærlingplass i renholdsoperatørfaget, og Barø er den første renholdslærlingen ISS Norge har hatt.

– Jeg var ikke klar over at jeg var den første, men jeg hadde nok en liten anelse om at det ikke var så mange som hadde gått lærlingfaget før meg. Så akkurat på den fronten er jeg ganske alene, men jeg har jo blitt kjent med en del andre i bransjen etter hvert.

Skal du bli renholdsoperatør gjennom videregående opplæring, er den vanligste måten å ta to år på skole (bygg- og anleggsteknikk og overflateteknikk) og deretter to år som lærling i bedrift. I fjor formidlet Utdanningsdirektoratet tre elever til lærlingplasser i renholdsoperatøryrket. De fleste med fagbrev tar det altså som privatist – etter å ha jobbet som renholder noen år.

Du kan laste ned hele reportasjen i pdf-format her - i utgave 2 / 2010.

"
Powered by Labrador CMS