Mye av det økte sykefraværet skyldes at vi er lenger borte fra jobben når vi blir syke. Årsaken er trolig holdningsendringer, viser ny forskningsrapport.
De to forskerne Harald Dale-Olsen og Simen Markussen har i en artikkel i siste utgave av Universitetsforlagets tidsskrift Søkelys på arbeidslivet sett på sykefraværet i samfunnet med nye øyne, skriver Aftenposten. Måten de to forskerne har jobbet på er utradisjonell, sammenlignet med tidligere sykefraværsstudier.
Kontrollerbare fakta
– Det er mange ulike forklaringer på hvorfor fraværet øker, fra teorier om et mer brutalt arbeidsliv til at høyere sysselsettingsgrad også gir mer fravær. Vi har konsentrert oss om noe mer nøytralt og kontrollbart: Diagnoser for benbrudd, forstuelser og vridninger, og sett på hva som har skjedd med lengden på sykemeldingene ved slike skader, sier Markussen til avisen. Han vedgår at her fikk forskerne seg en overraskelse.
Samme antall skader – lenger sykefravær
Når de sammenligner med situasjonen i 1995, er antallet skader nå omtrent det samme som da. Men lengden på sykemeldingene har utviklet seg annerledes: Den har steget med 20 prosent. Det betyr for eksempel at mens en mannlig arbeidstaker i gjennomsnitt var borte fra jobben i 63 dager på grunn av beinbrudd i 1995, var han borte vel 77 dager i 2005. Økningen kan ikke forklares med at arbeidstakerne er eldre enn før, eller med temperaturendringer som har ført til mer hålke og risiko for beinbrudd.
Holdningsendring
– Sett i lys av den medisinske utviklingen burde lengden på sykemeldingene gå ned, ikke opp. Når resultatet likevel er motsatt, finner ikke vi noen annen forklaring enn at det må ha skjedd en holdningsendring. Og her snakker vi trolig om begge parter i arbeidslivet, i tillegg til legene som skriver ut sykemeldingene, påpeker Markussen. Han legger til at dette ikke lar seg bevise, ut fra de resultatene han og kollegaen er kommet fram til alene. For holdninger er ikke objektive størrelser som kan måles og veies. Samtidig mener de to forskerne at deres resultater vanskelig kan forklares på annen måte.
Begge parter har ansvar
– Vi ser en klar tendens til at lengden på sykefraværene øker fra begynnelsen av1990-tallet fram til i dag. Her ligger mye av forklaringen på veksten i det totale sykefraværet. Og det kan like gjerne skyldes holdningsendringer blant arbeidsgiverne, som har lite eller ingen ting å tape på dette med dagens trygdesystem, som hos arbeidstakerne, understreker Markussen.
Sterke lut må til
– Debatten om sykefravær er ofte preget av at vi diskuterer forhold det går an å gjøre lite eller ingenting med. Det gjelder alt fra at vi må ta oss sammen til at sjefene må bli bedre. Men hvis det er slik at holdningene, både til det å være sykmeldt med full lønn og til at andre velferdsgoder har endret seg, må det sterkere lut til. Da må vi gjøre noe med ordningene selv., sier Markussen som overfor avisen presiserer at han her uttaler seg mer som samfunnsaktør enn som samfunnsforsker.
– Da kommer vi heller ikke utenom at både arbeidsgiver og arbeidstaker selv må betale mer av regningen ved sykefravær, sier Simen Markussen til Aftenposten.
