helse-penger-eple-colourbox.jpg

Slik finner du nærværsfaktorene

I arbeidet med å hjelpe ledere til å skape en mer helse­fremmende arbeids­plass er det slående hvor langt det er mellom de som virke­lig forstår hvor lønn­somt dette er, hvor­dan man gjør det på en effektiv måte og hvor­dan det gjennom­føres i praksis.

Publisert

Effektivitet og analyse er enklere fag å lære bort enn menneske­håndtering.

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!


Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.


Her kan du melde deg på

Kraftsalven kommer fra Erik Slinning og Rune Haugen i råd­giver­selskapet Vida Pluss

De har en todelt for­klaring på hvorfor mange ledere ikke lykkes med det helse­fremmende arbeidet:

Kunstig skille i ledelsesfaget

For det første skilles det ofte mellom et helse­fremmende og sunt leder­skap og “andre typer” ledelse. “Helse”, “friskhet” og “vitalitet” er ullent for mange, mens “prestasjoner”, “bunnlinje” og “resultater” virker konkret og tydelig. La det ikke være noen som helst tvil - det dreier seg om det samme!

I en lengre kronikk på nettstedet til Absentia utdyper de at et friskere arbeids­liv dreier seg om så vanvittig mye, mye mer enn medlem­skap på helse­studio, røyke­plaster og vann­flasker. God ledelse har sitt utspring i følelser, egne og andres, og hvordan vi forholder oss til hverandre - det gir et friskere arbeidsliv.

Lærer det som er lett å lære

"

Underviser vi våre ledere i bare det som er målbart og lett å lære bort?

Den andre forklaringen er at vi i dagens utdannings­system lærer våre fremtidige ledere om effektivitet.

Effektivitet kommer ut av analyse, og analyse er lett å lære bort. Derfor underviser vi ledere i nettopp effektivitet.

Les også: Provoseres av helsefremmende råd på jobben

Kostnaden ved IKKE å investere

Slinning og Haugen peker på at økonomi­studenter ofte er gode på regnskap og nøkkel­tall, men kanskje ikke er så flinke med andre mennesker.

"

Studenter lærer mye om tallknusing, men ferdig utklekkede ledere setter ofte bort denne oppgaven.

Ironisk nok så er det aller første en leder med økonomisk bakgrunn ofte setter bort, nettopp tall­knusingen. Konsulentene og regnskaps­byråene kan knuse tallene, mens lederen må selv ta seg av menneskene - som de egentlig ikke har lært så mye om.

De som lykkes med sitt helse­fremmende arbeide ser ikke bare på forslag til investeringer i mennesker. De fremlegger også de økonomiske konsekvensene ved å IKKE gjøre noe. Dette åpner virkelig opp øynene hos mange ledere.

Les også: Få bedre humør på arbeidsplassen

Slik gjennomfører du en enkel analyse

Det helse­fremmende arbeidet bør bunne i en lønnsomhets­analyse som ser på sammen­hengene i din organisasjon mellom helse, effektivitet og lønn­somhet (eller “tjenestekvalitet” i kommuner).

Analysen kan deles opp i 6 hovedpunkter:

1) Hva koster syke­fraværet organisasjonen vår idag?

2) Hva KAN vi gjøre med det?

3) Hva BURDE vi gjøre med det? Hva er investeringene?

4) Hva er de økonomiske GEVINSTENE?

5) Hvordan MÅLER/EVALUERER vi resultatene?

6) Hvordan gjennom­fører vi dette i praksis?

Kan gi store gevinster

Slinning og Haugen gir to eksempler på hvilken uttelling helse­fremmende arbeid kan gi:

I Posten i Sverige ble syke­fraværet blant 30 000 ansatte redusert fra 9,1 til 5,6% i løpet av tre år. En krone investert i denne prosessen ble estimert å gi mer enn 12 ganger tilbake. De investerte 20 millioner og fikk ca. 250 millioner tilbake.

En undersøkelse fra Avinor viser at 1 krone investert gir 3,4 tilbake. Med dagens rente­nivå vil økonomi­sjefen i din organisasjon slite med å finne tilsvarende avkastning, selv over tre år.

" Kilde: Analyse? Hvordan finner vi friskhet- og nærværs­faktorene? (Absentia) Her finner du også en utdypning av de seks analyse­punktene

"

Relaterte artikler

    Powered by Labrador CMS