Miljøsertifikater-Oslo-rådh

Kommuner somler med å bli miljøvennlige

Mange norske kommuner er fortsatt bare i startgropa med å miljøsertifisere egne virksomheter. Det går ut over både miljøet og økonomien.

Publisert

Ordfører Fabian Stang (t.v.) deler ut nye miljøsertifikater i Oslo rådhus 13. desember 2010. (Foto: Jan Tveita)

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!


Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.


Her kan du melde deg på

Kommuner som har kommet i gang med miljøsertifiseringen, har oppnådd til dels svært gode resultater, skriver Dagsavisen. Best av alle er Oslo, der hele 350 virksomheter allerede er sertifisert som miljøfyrtårn.

Av landets 430 kommuner er det bare 82 kommuner som har sertifisert én eller flere av sine egne virksomheter som miljøfyrtårn.

– I tillegg er det et betydelig antall kommuner som har vedtatt å miljøsertifisere alle sine virksomheter, eller deler av virksomheten som miljøfyrtårn, opplyser daglig leder Morten Leuch Elieson i Stiftelsen Miljøfyrtårn til avisen.

Hans ambisjon er 10 000 sertifikater i 2015, fordelt på både private og offentlige virksomheter, mot 2739 slike sertifikater ved inngangen til 2011.

"

Mads B. Nakkerud (t.v.) og Morten L. Elieson i Stiftelsen Miljøfyrtårn. (Foto: Jan Tveita)

Mange i startgropa

Per Bjørnar Knudsen er rådgiver i KS, som er representert i Stiftelsen Miljøfyrtårns styre.

Per Bjørnar Knudsen.

– Jeg tror utrolig mange av kommunene kommer til å ta i bruk ordningen fram mot 2015. Mange kommuner er i startgropa, og retningen er helt klar. Det er også et økende trykk på kommunene for å få dem til å feie for egen dør og sertifisere egne virksomheter, sier han.

Mads B. Nakkerud er seniorrådgiver i Stiftelsen Idébanken, som arbeider for å fremme en bærekraftig utvikling. Han er ikke fullt så positiv som Knudsen.

– I mange norske kommuner trenger de definitivt et større politisk trøkk. Virksomheter og privatpersoner som lokalt prøver å få til noe, får altfor lite drahjelp av sine politikere, sier Nakkerud.

– Inntrykket som skapes av statsminister Jens Stoltenberg, er at tiltak på makronivå, slik som CO2-rensing og investeringer i regnskog, er virkemidlene som skal redde oss ut av klimaproblemene. Men potensialet for reduserte klimagassutslipp er stort også i kommunene. Norge er ikke elendig på alle fronter, og det er da heller ikke vår hensikt å hevde det. Men samtidig fører nok norske rammebetingelser, og det at Norge er et rikt oljeland, til at det er vanskeligere å få til holdningsendringer og få gjennomført effektive tiltak.

Danmark 30 år foran

Det er lettere å få til ting i Danmark. Der tilsier ryggmargsrefleksen at du slokker lyset når du går ut av et rom.

I Albertslund kommune, vest for København, har de jobbet i 30 år med å få på plass miljøvennlige løsninger. Resultatene er oppsiktsvekkende.

– I borettslaget mitt, Hyldespjældet, sorterer vi nå søppelet i 30 til 35 ulike fraksjoner. Energiforbruket vårt er redusert med en tredel, og vannforbruket er halvert, forteller ildsjel Povl Markussen.

Det neste kan bli hus som produserer like mye energi som de bruker, i en kommune med 28 000 innbyggere. Et pilothus har allerede vist seg å bli en suksess, forteller Povl Markussen til Dagsavisen.

(HMSmagasinet.no)

Papirutgaven av Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.

Bli kjent med papirutgaven her

Vi sender ut nyhetsbrev pr e-post ukentlig. Her kan du melde deg på.

"
Powered by Labrador CMS