Renhold for de uten høydeskrekk

Det er ingen god kombinasjon å ha høydeskrekk og være vinduspusser. Jostein Viste i Effekt Vinduspuss må ofte ta i bruken liften for å få vinduene rene. (Foto: Pål Sønsteli).

Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profe­sjonelle renholds­bransjen.

Bli kjent med papirutgaven her!

Vi sender ut gratis nyhetsbrev ukentlig.

Her kan du melde deg på

– Det er ingen byer i Norge som har en slik tetthet av vinduspussere som det vi opplever i Stavanger. Det kan vi takke vestlands klimaet og ojleindustrien for, sier Jostein Viste, som eier Effekt Vinduspuss. Selv har han vasket vinduer siden 1972.

– Det hele startet med at jeg hadde en kamerat som var vinduspusser. Han stortrivdes med jobben, og dermed fikk jeg også lyst til å prøve meg. Jeg startet i et firma, men skjønte raskt at jeg kunne etablere egen virksomhet. Det gjorde jeg allerede etter ett år, forteller han.

Fire år senere slo han seg sammen med en kompanjong, og de drev sammen helt frem til 1987. Da skilte de lag, og kompanjongen overtok navnet Elite Vinduspuss.

– I dag er vi arge, men ikke bitre konkurrenter, sier Viste med et smil.

Klima på sin side

For konkurransen i Stavanger er tøff. Det knives om pris, men bedriftslederen sier at vinduspussbransjen er langt renere enn renholdsbransjen.

– Når det kommer et nybygg, er det mange vinduspussere som hiver seg på og kommer med tilbud. Men bransjen er forholdsvis ryddig, så jeg tror ikke vi vil merke den samme effekten av offentlig godkjenning som renholdsbransjen for øvrig, mener han.

Han tror at de klimatiske forholdene er en av årsakene til at det er tettere mellom vinduspusserne i Stavanger enn ellers i landet.

– På grunn av været her, er det behov for hyppigere vask av vinduene. Dessuten har vi heller ikke de kalde vintrene, og kan jobbe året rundt. Vi må i større grad slåss mot kulingen. Men når sola står lavt over horisonten og skinner på vinduene, har vi masse henvendelser på telefonen. Da skal alle ha pusset vinduene sine!

Tjener godt

Kost og nal har vært et trofast verktøy for vinduspussere i flere tiår. (Foto: Pål Sønsteli).

Effekt Vinduspuss har opplevd lav turnover blant arbeidsstokken. Av åtte ansatte har bedriften en som har vært med i 25 år, en i 15 år og en har vært med i over 10 år. Selv om Viste beskriver det som et tøft yrke.

– Det er et veldig fysisk krevende yrke, og det er ikke til å legge skjul på at det ikke passer for alle. Vi ligger på et sykefravær på rundt fem prosent, og det er som regel belastningsskader. Men det er også fort gjort å dra på seg en forkjølelse når vi jobber så mye ute.

– Hva er da hemmeligheten bak de lave turn over-tallene?

– For de som trives er det et fantastisk yrke. Du har meget stor frihet og kan tjene godt. Det er vanlig å jobbe på akkord, noe alle mine ansatte gjør. Mange finner det motiverende å kunne påvirke sin egen inntekt på den måten, forklarer han.

Viste anslår at de på rundt 50 prosent av oppdragene opererer som underleverandør før andre renholdsfirmaer. Selv om vinduspussere har en høyere timelønn enn renholdere, er han ikke i tvil om det likevel lønner seg å benytte seg av en vinduspussers fagkunnskaper.

– Å pusse vinduer er et eget fag. Det tar omtrent et halvt år å lære opp en vinduspusser, og jeg vil anslå at de jobber to-tre ganger så raskt som en renholder når de pusser vinduer. Da sier det seg selv at det er god butikk å bruke oss som underleverandør, i tillegg til at resultatet blir bedre. Å se på en dyktig vinduspusser er imponerende. Det går så raskt og det blir et perfekt resultat, sier han.

Redder vinduene

Et annet poeng er at de er eksperter på rehabilitering av glass. Viste har opplevd problemer med vinduer som er blitt ødelagt av kalkvann som renner fra fasaden og brenner seg fast på glasset. Kalkvann skilles ut fra betong eller mur. Effekt Vinduspuss har funnet et spesialmiddel som løser problemet .

– Vi har tatt i bruk en syreblanding som etser på glass. På den måten løser vi problemer og redder vinduene. Kalk som har etset fast på vinduet, blir fjernet. Tidligere måtte vinduer skiftes ut, forteller han. Problemet har tiltatt i de senere år da enkelte vindusprodusenter bruker mer soda i glasslegeringen enn før.

– I tillegg driver vi også med fasaderenhold, og har begynt å impregnere fasader, både nye og gamle, for å minske problemet med kalkrenninger og beskytte fasadene mot all nedbøren, legger han til.

Hele artikkelen kan du lese i Renholdsnytt 5/2012.