– Miljøfyrtårn får stadig større oppmerksomhet. Medlemsøkningen ligger nå på mellom 700 og 800 sertifiserte bedrifter i året. Visjonen er 10 000 medlemmer innen 2015.
Dette sier Morten Leuch Elieson, daglig leder for Stiftelsen Miljøfyrtårn i Kristiansand. I dag har Miljøfyrtårn 3500 medlemmer, men medlemsmassen øker jevnt og trutt hvert år:– Med denne medlemsøkningen vil vi i 2020 ha 10 000 medlemmer.
Vår visjon
– Men vi har en visjon: Å komme opp i 10 000 miljøsertifiserte bedrifter i 2015. Med andre ord: Vi ønsker å bli så enda mange flere enda tidligere. Men medlemsveksten skal ikke gå på bekostning av kvaliteten. Kvaliteten skal vi styrke hele tiden, vi skal stadig lage bedre verktøy for de miljøsertifiserte virksomhetene. Miljøfyrtårn er til nettopp for dem, nemlig bedriftene, understreker Elieson.
Landsomfattende virksomhet
Det mangler ikke på engasjementet hos den profilerte lederen for Stiftelsen Miljøfyrtårn i Kristiansand. Fra en sped begynnelse på Sørlandet leder han nå en landsomfattende virksomhet.– Er det for lett å bli sertifisert som Miljøfyrtårn? – Jeg synes ikke det, sier Elieson. Det skal være en lønnsom, konkret og relevant prosess i forkant som fører fram til sertifisering. En bedrift som jobber systematisk med de spesifikke miljøkravene som gjelder bransjen, skal kunne oppnå sertifisering uten stort besvær.– I mange bransjer har miljøfyrtårnbedriftene dessuten en høy kvalitet i forhold til de bedriftene du sammenlikner med.– Husk også at det ikke skal gå mer enn tre år mellom hver sertifisering. Tar ikke virksomheten tak i resertifiseringsarbeidet tidlig, står den i fare for at sertifikatet går ut. Vi innførte e-post-varsling før resertifisering i 2009. En miljøsertifisør må inn på banen for å fornye sertifikatet. Skjer det ikke, mister virksomheten automatisk sertifikatet på utløpsdato, sier Elieson.
Bransjekrav i endring
– Men også bransjekravene endrer seg: Vårt mål er å rullere disse hvert tredje år, dette er et omfattende og ressurskrevende arbeid. Vi har prioritert de bransjene vi synes er de viktigste. Mange nye bransjer ønsker å bli miljøfyrtårn, men vi har ikke spesifikke kravene til alle, forklarer Elieson.– I noen bransjer har arbeidsgiverne også trykket Miljøfyrtårn mer til sitt bryst enn i andre. Variasjonen her er stor fra bransje til bransje. – Det samme gjelder arbeidstakerorganisasjonene, men det er uansett ledelsen i den enkelte virksomhet som må initiere miljøsertifiseringsarbeidet.
Kjeder som Miljøfyrtårn
– Nytt bransjekrav for hovedkontor ser ut til å gjøre Miljøfyrtårnarbeidet i kjeder mer relevant og forenkler arbeidet, sier Elieson. – Vi utarbeider nå sertifiseringsmodeller for å effektivisere selve sertifiseringsprosessen. Vi håper og tror dette vil gi resultater. Uansett forutsetter sertifisering etter hovedkontorkravet at hovedkontor og kjedeledelse er sertifisert sammen med hver enkelt virksomhet i kjeden.
Omdømme og markedsføring
– Lønner det seg for bedriftene å bli miljøsertifisert - tjener de penger på dette? – Vi holder faktisk på med en undersøkelse om dette for øyeblikket, opplyser Elieson. Spør meg igjen om et halvt år. I løpet av 2012 har vi oppdaterte tall. – Men faktum er at 80 prosent sier at de har stor nytte av å være miljøfyrtårnbedrifter (2009), legger han til. Og bedriftene mener selv at de får bedre omdømme når de kan vise til at de er bedre på miljø.– Tenk også på hvor store muligheter bedriftene har til å bruke miljøsertifiseringen i egen markedsføring: – Ja, jeg skulle faktisk ønske at virksomhetene ble enda flinkere til dette, sier daglig leder Morten Leuch Elieson i Stiftelsen Miljøfyrtårn.
