Skatteetaten i hele Norge intensiverer nå jakten på uærlige aktører i renholdsbransjen. Bare i Skatt Øst er det satt av så mange som ti medarbeidere på heltid for å avsløre svarte penger blant renholderne.
– Vi har mer enn nok å ta av når vi aksjonerer mot svarte penger i renholdsbransjen, sier avdelingsdirektør Erik Nilsen. Skatt Øst har alene satt av ti heltidsstillinger til å jakte syndebukker blant aktører innen renhold. (Foto: Even Rise).
Annonse
Renholdsnytt kommer ut seks ganger i året, og er det eneste fagbladet i Norge som retter seg mot den profesjonelle renholdsbransjen.
– Mafialignende tilstander og virksomheter som ikke tåler dagens lys!
Slik konkluderes det i fjorårets Fafo-rapport ”Til renholdets pris”. Forskerne slår fast at enkelte i bransjen er kyniske, og at svært kreative driftsløsninger benyttes. Dette går blant annet på bekostning av både arbeidsforhold og avgiftsbestemmelser.
– Det har i lang tid vært en allmenn oppfatning om at det finnes aktører i renholdsbransjen som ikke er blant de ærligste når det gjelder etterlevelse av skatte- og avgiftsreglene. Vi satser derfor nå offensivt for å tilnærme oss bransjen. Både små og store må regne med å bli kikket nærmere etter i kortene, sier avdelingsdirektør Erik Nilsen innen kontroll- og rettsanvendelse i Skatt Øst. Falske fakturaerSkattemyndighetenes aksjon mot renholdsvirksomhetene er et ledd i en stor eiendomssatsning som gjennomføres i tett dialog og samarbeid med NAV, Arbeidstilsynet og politiet. De tre partene jobber både sammen og hver for seg, men samordner alltid rapporter og avsløringer de måtte komme over. De varsler også hverandre dersom de ser at de øvrige bør gjøre egne undersøkelser.
– Det er en økende trend at flere offentlige myndigheter samarbeider. Dette er initiert fra høyeste hold, og kan oppsummeres som svært verdifullt. På den måten blir arbeidet mer rasjonelt og effektivt, sier Nilsen.
Den store eiendomssatsningen mot organisert skattesnusk er et prosjekt på siden av prosjektet ”Fiktiv fakturering i nettverk”.
I sistnevnte prosjekt er betydelige summer avslørt unndratt beskatning. Falske fakturaer er brukt for å legitimere uttak av penger til svarte lønnsutbetalinger eller privat bruk.
Det hittil største tilfellet skattejegerne har kommet over etter at prosjektet startet i 2009, er 56 millioner kroner som en mann fikk inn på kontoen sin fra flere virksomheter innen bygge- og malerbransjen. Han er fortsatt under etterforskning. Tidligere i år ble to personer dømt for heleri, hvitvasking, bruk av falsk ID og bruk av ulovlig arbeidskraft i hans nettverk.
Det er en kjent sak for skattemyndighetene at fiktiv fakturering også er utbredt i renholdsbransjen. Selvkontroll– Det bygges enormt mye, og i innspurten før ferdigstillelse er det alltid travelt. Da ser vi ofte en tvilsom praksis i disse bransjene. Men samtidig erfarer vi at det brukes fiktive fakturaer, ulovlig arbeidskraft og svarte oppgjør mer eller mindre hele tiden. Det er mye å rydde opp i, så vi har nok å ta av, sier Nilsen.
– Renholdsbransjen har i mange år kjempet for en opprydning i egne rekker. Hvilke forventninger har du til kravet om ID-kort, allmenngjøring av tariffavtalen og godkjenningsordningen?
– Vi har helt klart store forventninger. Erfaringene fra bygge- og anleggsbransjen etter at de innførte ID-kort, er bra. Der ser vi helt klart en forbedring. Når det gjelder godkjenningsordningen vil den forhåpentligvis innebære en viss selvkontroll i virksomhetene. For oss gir den forutsetning for å vite hvilke aktører som opererer i markedet. Deretter kan vi vurdere innholdet i virksomhetene gjennom våre kontroller, sier Nilsen.
Samtidig mener han at både ID-kortene og godkjenningsordningen vil gjøre det enklere, for så vel ansatte som oppdragsgivere, å etterleve regelverket.
– Vi er litt mer avventende til å mene så mye om den forebyggende effekten av allmenngjøringen. Men, alt i alt håper vi disse tre tiltakene vil bidra til en renere renholdsbransje. Uavhengig av tiltakene som er iverksatt, vil vi imidlertid fortsette å følge ”pengesporet” i renholdsbransjen minst like mye som vi har gjort hittil. Alle som driver på kant med loven har grunn til å føle seg utrygge, sier Nilsen. – Søk råd Erik Nilsen og skatteetaten tør ikke spekulere i hvor stort beløp som hvert år unndras beskatning i renholdsbransjen.
– Men ut fra avsløringene vi har gjort og de tipsene vi hele tiden får inn, vet vi at det er snakk om betydelige summer. Det finnes bedrifter som ikke er registrert i verken skatte- eller avgiftsmanntallet. Disse ser tilsynelatende seriøse ut, men har svart omsetning i alle ledd. Metodene som brukes er raffinerte og kan være vanskelige å avsløre for den som skal kjøpe renholdstjenester, sier han.
Skattetaten minner om at det ligger et aktsomhetskrav hos kundene allerede i samme øyeblikk renholdstjenestene bestilles. Videre oppfordrer de alle om å gjøre en grundig bakgrunnssjekk.
– Forbedringspotensialet til de som kjøper renholdstjenester er betydelig. Nettstedet www.handlehvitt.no gir en rekke råd om hvordan man bør gå fram. Når det gjelder de som skal drive næringsvirksomhet og som vil gjøre dette på lovlig vis, anbefaler vi skatteetatens kurs for nye næringsdrivende. Dette er helt gratis, sier Nilsen.
Han advarer mot å la seg friste av svarte penger.
– Å unndra inntekter kan bli veldig dyrt. Vi snakker om skatteberegning og tilleggsskatt opp mot 60 prosent. Tjener du 100 000 kroner svart, havner du garantert på minussiden om du blir tatt. I tillegg kommer eventuell politianmeldelse og avvikling av virksomheten. Det som virker forlokkende og lukrativt, kan bli dyrt. Derfor råder vi alle til å vaske hvitt fra første stund, sier Nilsen.
Denne artikkelen ble først publisert i Renholdsnytt nr. 3/2012.
