Arbeidstilsynet melder om en kraftig økning i utenlandske arbeidstakere som presses av arbeidsgiver til å opprette falske enkeltmannsforetak. Dermed mister de rettighetene de ville hatt som ansatte i et firma.
– Det har vært en veldig økning, særlig de siste to årene.Det sier Daina Bogdaniene, førstekonsulent i Arbeidstilsynet, til Magasinnett.org. Som ansatt ved Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Oslo møter hun daglig utenlandske arbeidstakere som har fått problemer med sin arbeidsgiver. Stadig flere forteller nå at arbeidsgiver har gitt dem beskjed om å opprette enkeltmannsforetak, ofte som en forutsetning for å få jobb.
På denne måten kan arbeidsgiver fraskrive seg arbeidsgiveransvaret og omgå arbeidstakerrettighetene i arbeidsmiljøloven.
Får trøbbel med skattekontoret
– Ofte er det arbeidsgiver som ordner alle papirer. De ansatte får beskjed om å signere, og vips så er de registrert med et enkeltmannsforetak. Det er veldig enkelt, sier Bogdaniene.
I mange tilfeller er de ansatte ikke engang klar over at arbeidsgiver har registrert et enkeltmannsforetak i deres navn. Dermed sender de heller ikke inn næringsoppgave til ligningsmyndighetene. Når skattesmellen kommer, blir det en ubehagelig overraskelse.
Den ulovlige praksisen gjelder i nær sagt alle bransjer der det benyttes ufaglært, utenlandsk arbeidskraft, forteller Bogdaniene. Bygg og anlegg, transport, renhold, hotell og restaurant er alle sektorer hvor ulovlige enkeltmannsforetak er utbredt. For arbeidsgiver er det en bekvem ordning: Så lenge arbeidstaker er registrert med et foretak, er han eller hun ikke underlagt arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dermed er «de næringsdrivende» lette å utnytte.
Viktig kilde
Ifølge regiondirektør Ørnulf Halmrast i Arbeidstilsynet i Oslo har tilsynet ingen statistikk som fanger opp omfanget av denne praksisen. Han mener imidlertid det er grunn til å feste lit til Bogdanienes observasjoner.
– Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere er en av de gode kildene vi har når det gjelder å vurdere risikoforhold i de ulike bransjene. Dit kommer mange utenlandske arbeidstakere som vi ellers ikke ville kommet i kontakt med, sier Halmrast, som også har det nasjonale lederansvaret for Arbeidstilsynets tilsyn med sosial dumping.
Falske foretak er en form for sosial dumping Arbeidstilsynet har vært og er svært oppmerksom på. Tilsynet har hatt flere saker hvor de har beordret firmaer til å rydde opp. Et eksempel er Best Western Kampen Hotell der de litauiske stuepikene var registrert med foretak, men selv trodde de var ansatt ved hotellet. Ifølge Aftenposten jobbet stuepikene ni timer om dagen sju dager i uken, og ble grovt underbetalt.
