- Det syndes aller mest mot det som gjelder absolutt alle
Mangel på systematisk HMS-arbeid er den vanligste årsaken til pålegg fra Arbeidstilsynet. I 2012 ble det gitt nesten 10 000 reaksjoner fordi arbeidsgiver ikke har det mest elementære på stell.
Ingrid Finboe Svendsen Foto: Arbeidstilsynet– Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet er det mest grunnleggende for å skape et trygt og sikkert arbeidsmiljø. Dette er noe alle skal ha på stell, og som burde være like naturlig som å ha et økonomisystem på plass, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.
Dårlig forebygging av muskel- og skjelettplager
Arbeidstilsynet ga i fjor 2255 reaksjoner om bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste. Brudd på forskrift om tungt og ensformig arbeid er tredje vanligste brudd på arbeidsmiljølovgivningen i fjor, med 1690 reaksjoner.
Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til langtidssykefravær og uførepensjonering. Tungt og ensformig arbeid kan føre til at arbeidstakerne får skade eller sykdom i muskel- og skjelettsystemet.
Å forebygge muskel- og skjelettplager har derfor vært ett av Arbeidstilsynets satsingsområder de siste fire årene. Totalt er det gjennomført 4194 tilsyn i den nasjonale satsingen Føre var. Føre var-tilsynene avdekket at 6 av 10 virksomheter ikke kan dokumentere at de har kartlagt og risikovurdert hva det er hos dem som kan forårsake muskel – og skjelettplager hos de ansatte. 6 av 10 har heller ikke gjennomført den opplæringen de skal for å forebygge muskel- og skjelettplager.
– Dette er bekymringsfullt, særlig med tanke på at tilsynene er gjennomført i bransjer og næringer med stor risiko for muskel- og skjelettplager, sier Finboe Svendsen.
Føre var-tilsynene ble gjort i:
barnehager
bygg- og anleggsvirksomheter
industri
hotell og restaurant
ambulansetjenster
kontorarbeidsplasser
Bygg og anlegg er den næringen med flest reaksjoner per tilsyn i Føre var-satsingen
Tilfeldige tiltak
Arbeidstilsynets inntrykk er at tiltakene som gjøres for å forebygge muskel- og skjelettplager er for tilfeldig valgt og at de ikke er basert på systematiske risikovurderinger.– På tilsyn ser vi at det gjøres mange tiltak for å forebygge muskel- og skjelettplager på norske arbeidsplasser. Men tiltakene blir ofte iverksatt etter at skade og sykdom har oppstått. Det er mye å hente på å gjøre gode grep i forkant, i stedet for å forsøke å reparere etterpå, sier Finboe Svendsen.
Arbeidstilsynet har i Føre var-satsingen gjort oppfølgingstilsyn i rundt 200 virksomheter. 96 prosent av disse virksomhetene bekrefter at de har fått økt kunnskap om det å forebygge muskel- og skjelettplager.
– Det er gledelig å se at innsatsen vår gjør en forskjell. Nå er det viktig at de bruker denne kunnskapen i praksis, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen.
Enklere å følge loven
HMS-arbeid handler om å være føre var, ha oversikt over hvilke farer som finnes på arbeidsplassen, og rutiner for å takle de situasjonene som kan oppstå. Hele poenget er at arbeidsgiver og arbeidstakere skal være i stand til å håndtere de utfordringene de til enhver tid møter.
– Ingen skal bli syk eller skadet av å være på jobb, og det er arbeidsgiver som har ansvaret, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen.
1.januar trådte nye arbeidsmiljøforskrifter i kraft, som skal gjøre det enklere for alle bedrifter i alle bransjer å følge loven. Seks nye forskrifter erstattet 47.
– Vi har stor tro på at de nye forskriftene vil gjøre det lettere å få oversikt over regelverket. Dermed blir det også enklere å jobbe systematisk og godt med arbeidsmiljøet, særlig for små og mellomstore bedrifter. Vi har laget en ny elektronisk arbeidsmiljøguide som hjelper arbeidsgivere og arbeidstakere i gang. Guiden lanseres onsdag 6. februar, og er fra da tilgjengelig på arbeidstilsynet.no, sier Finboe Svendsen.
Arbeidstilsynets mest brukte hjemler i 2012
Bygg- og anlegg var den næringen med flest lovbrudd. Det er også denne næringen som har hatt flest tilsyn. Varehandel, industri og helse- og sosial ligger tett bak bygg og anlegg i antall reaksjoner fra Arbeidstilsynet.
tabell
Hjemmel
Antall reaksjoner
1
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) + arbeidsmiljøloven § 3.1
9 768
2
Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste
2 255
3
Forskrift om tungt og ensformig arbeid
1 690
4
Forskrift om bruk av arbeidsutstyr
1 280
5
Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen
1 226
6
Arbeidsmiljøloven paragraf 6-1
1 199
7
Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg
1 140
8
Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste (bransjeforskriften)
1 130
9
Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften)
1 091
10
Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser
1 001
Oversikten over hyppigste reaksjonene gjenspeiler hva Arbeidstilsynet oftest har spurt om ute på tilsyn. Dette er igjen basert på en risikovurdering av hva som er de største arbeidsmiljøutfordringene ute i virksomhetene. Spørsmål om bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og verneombud stilles på alle tilsyn, uavhengig av om hva som er tema for tilsynet. Det er derfor naturlig at reaksjonstallet her er høyt.