I 2009 besluttet Reykjavik å skjære ned på kjemikaliebruken i renholdet i offentlige bygninger. I to pilotprosjekter er kostnadene til renholdstjenester nå halvert, og kjemikaliebruken er redusert betraktelig. Resultatet ga mersmak, og i år regner den islandske hovedstaden med at alt renhold i offentlige bygg kan gå under betegnelsen grønt.
Besparelsene er gjort gjennom offentlige innkjøp og buk av et egenutviklet program, et såkalt «grønt renholdsprogram». Dette innebærer behovsanalyse samt en rekke kriterier som skal benyttes i konkurransene. Et av målene er at alle renholdsfirmaer som brukes enten skal være sertifisert gjennom ISO 14001, bruke produkter som er miljømerket med Svanen, eller oppfylle tilsvarende kriterier.
To store pilotprosjekter
De to pilotprosjektene var renholdskontrakten for det nye rådhuset i Reykjavik på 10 200 kvm, og tilsvarende kontrakter for 63 barnehager med i alt 30 300 kvm. Vinnerne av begge anbudskonkurransene levde opp til kriteriene som er listet opp som grunnlag for svanemerking.
Hele Reykjavik går grønt
I følge en rapport fra ICLEI, en internasjonal organisasjon for lokale styresmakter som satser på bærekraftig utvikling, har erfaringene fra pilotprosjektene oppmuntret til å utvide bruken av det grønne renholdsprogrammet til hele Reykjavík. I en ny rapport om programmet, oppsummerer organisasjonen resultatene fra pilotprosjektene:
Målet med 100 prosent grønn rengjøring er innen rekkeviddeAndelen grønne renholdstjenester kjøpt av byen har økt fra nesten ingenting i 2009 til 74 prosent i 2011. Anskaffelseskontoret forventer målet at målet på 100 prosent vil bli nådd i 2013.
Halverte kostnaderI de to prøveprosjektene ble rengjøringskostnadene halvert. Det utgjør en samlet årlig besparelse på ca 4,3 millioner kroner.
Betydelig reduksjon i kjemikalieforbruketI rengjøringen av det nye kontorbygget anslås det en reduksjon i kjemikalieforbruk på 65 prosent. Dette er et resultat av lavere rengjøringsfrekvens og et miljømerket rengjøringsbyrå. Nedgangen i barnehagene er noe lavere (33 prosent), da det er begrensede muligheter for lavere rengjøringsfrekvensen.
Økt bruk av miljømerkede rengjøringsmidlerMer enn 95 prosent av kjemikaliene som ble brukt begge steder er miljømerket.
Redusert bruk av plastPlastposer brukt i rengjøring av kontorbygg ble redusert med 200 kg pr år.
Sunnere arbeidsforhold for brukerne av byggetSom følge av mindre kjemikaliebruk.
Bedre kvalitet på renholdetAntall klager falt betraktelig i kontorbygget.
Større bevissthet rundt miljømerketFør innføringen av det grønne renholdsprogrammet, var ikke miljømerking et kriterium i konkurransegrunnlaget. Nå har ansatte større kunnskap om grønne innkjøp, og miljømerket er nå blitt en sentral forutsetning i innkjøp.
Markedsandel for miljømerkede renholdsfirmaer økte betydeligProgrammet har ført til en boom i søknader om miljømerket Svanen. På to år har markedsandelen for miljømerkede renholdstjenester i Island vokst fra under 10 prosent til over 50 prosent.
Økt tilgjengelighet av grønne produkter og tjenester også i andre sektorerMiljømerking i renholdssektoren fanget oppmerksomheten til andre tjenesteytende sektorer, og bidro til en firedobling i antall sertifiseringer fra miljømerket Svanen i perioden 2009-2011.
