Det svenske renholdsfradraget subsidierer hjemmeservicetjenester med 1,5 milliarder svenske kroner årlig, og blir beskrevet som en suksesshistorie fordi det har skapt flere tusen nye heltidsjobber og redusert andelen svart arbeid. I en ny bok hevder åtte forskere at virkeligheten er verken så enkel eller så lys.
Sverige innførte den såkalte RUT-ordningen (rengjøring, underhåll och tvätt) i 2007, og skal ifølge organisasjonen Företagarna hittil ha skapt 8 550 nye, hvite heltidsjobber.
- Svart marked kan ha vokst
Catharina Calleman er redaktør og en av forfatterne bak en ny bok om husholdningstjenester; «Rena hem på smutsiga villkor? Hushållstjänster, migration och globalisering.» Hun stiller seg tvilende til om RUT-fradraget faktisk har så positive konsekvenser som hittil hevdet:
– Det finnes ingen klare grenser mellom hvitt og svart arbeid i dag. Det kan også være at svart arbeid har vokst i skyggen av RUT-fradraget, og at ordningen har gitt disse arbeidsplassene legitimitet, sier Calleman, som er professor i rettsvitenskap ved universitetet i Örebro, til cleannet.se.
Det finnes også en gråsone, da enkelte renholdere gjør mer arbeid enn hva som er avtalt i kontrakten, og mottar svart betaling – eller ingenting – for dette, påpeker Calleman.
Sjelden tariffavtale
Hun påpeker også at lønnsnivået varierer, fordi de færreste har avtalefestet lønn:
– Lønningene kan være avtalefestet – dersom det finnes en tariffavtale. Men det gjør det sjelden, for bare mellom fem og ti prosent er fagorganisert, sier Catharina Calleman til cleannet.se.
Boka har ifølge cleannet.se et brett perspektiv på hele RUT-reformen, men forteller også hvordan underleverandører, gjerne i flere etapper, utfører arbeidet slik at oppdragsgiver til slutt ikke vet hvem som har gjort hva eller hvilke vilkår arbeiderne har.
