Renholdsledere, husøkonomer og mellomledere er eksempler på yrkesgrupper med tidvis lange arbeidsdager – og som i tillegg møter mange krav fra ulike kanter.
I arbeidslivet generelt er det forsket mye på om det finnes noen sammenheng mellom lange dager og helse. De viser at skiftarbeid kan være helseskadelig.
Men studiene skiller ikke klart mellom lange dager og skiftarbeid, noe som kan være en årsak til at det har vært vanskelig å trekke klare konklusjoner om hvor mye de lange arbeidsdagene utgjør.
To japanske forskere, Akira Bannai og Akiko Tamakoshi, har nå begått det de hevder er den første studien som klart skiller ut bidraget fra lange arbeidsdager. De definerte lange arbeidsdager til å utgjøre mer enn 40 timer i uken eller 8 timer om dagen. Deretter gikk de gjennom annen forskning som var utført i perioden 1995-2012.
De to fremhever at det trenges mer forskning på temaet, men at det er gode indikasjoner på at lange arbeidsdager svekker helsen på så vidt forskjellige områder som dødelighet, sirkulasjonssykdommer, diabetes, stoffskifte, depresjon, angst, andre psykiske lidelser, søvnproblemer og kognitive evner.
Merk ellers at Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) holder seminar med temaet Arbeidstid og helse, 20. februar 2014 kl. 09.00 i Oslo. Deltakelse er gratis, men du må melde deg på. Seminaret kan også ses live over nettet, eller ses på nett i etterkant. Gå til: Frokostseminar 20. februar: Arbeidstid og helse.
